Botox brukes i behandlingen av flere sykdommer. Bare ved St. Olavs Hospital foregår det nå flere prosjekt hvor Botox testes ut i behandlingen av ulike sykdommer.

– Botox blokkerer nerveimpulser. Nervene våre kontrollerer mange, nesten alle funksjonene i kroppen. Derfor kan Botox brukes til å behandle mange ulike sykdommer, sier Duan Chen, professor i molekylærmedisin ved NTNU.

– Vi har bare så vidt begynt å oppdage hva Botox kan brukes til, forklarer han.

Botox ble først brukt som et biokjemisk våpen, men på 60-tallet begynte legevitenskapen å se mulighetene for å bruke Botox i behandlingen av for eksempel skjeløydhet.

I dag tenker kanskje mange først og fremst på Botox som et antirynkemiddel, men nervegiften brukes ofte på sykehusene i behandling av blant annet spasmer, spiserørssykdommer og andre tilstander der man har behov for at muskulaturen slapper av.

Lammer nervesignaler

Selv om Botox tradisjonelt har blitt brukt til å lamme muskulaturen, blir giften i stadig større grad brukt til å stoppe nervesignaler.

I alle de tre forskningsprosjektene som pågår ved St. Olav, er det nerver som lammes for å behandle kreft, overvekt og smerter ved hodepine.

– Tidligere visste man ikke at nervesignalene til organene spilte en rolle i utviklingen av kreft. Det å blokkere signalene er en helt ny innfallsvinkel i kreftforskningen, sier Gøran T. Andersen, kirurg ved St. Olav og doktorstipendiat ved NTNU.

Han er involvert i pilotprosjektet hvor Botox brukes i behandlingen av kreft i magesekken.

– Hvis vår pilotstudie viser positive resultater, vil det være naturlig å undersøke om Botox kan brukes i behandlingen av andre kreftformer, sier Andersen.

Sentral vagusnerve

Både i kreftforskningen og fedmebehandlingen, brukes Botox til å lamme vagusnerven. Det er en nerve som har mange forgreininger i de indre organene, og forsyner de fleste innvollene med impulser. Metodene i de to prosjektene er tidligere testet ut på dyr.

Bård Kulseng, leder ved Regionalt senter for sykelig overvekt, sier de har stor tro på at Botox vil virke i behandlingen, men han påpeker at de er på et tidlig stadium i forskningen og at man må avvente svar fra studiene om effekt eller ikke.

– Det vil bli utprøving av fremgangsmåte og dosering av Botox for å se hva som fungerer. Vi forventer individuelle forskjeller i effektene av behandlingen, sier Kulseng.

– Vagusnerven påvirker senteret i hjernen som kontrollerer sultfølelsen og forbrenning, men dette ligger også nært områder som påvirker følelseslivet og evnen til å lære nye ting. Dette er momenter vi er oppmerksomme på under behandlingen.

Europa-samarbeid

Forskerne fremhever nervegiftens tidsbegrensede effekt som både en fordel og ulempe.

– Botox har vanligvis en virkning på opptil tre måneder hos mennesker, og fører trolig ikke til varige skader eller endringer på nervesystemet, men ulempen er at man da kanskje må fylle på, sier Kulseng.

Overlege Erling Tronvik leder forskningen der Botox skal brukes til å lindre hodepine. Han påpeker at alle typer behandlinger har ulemper og bivirkninger, men at nervegiften, brukt på en riktig måte, er en god medisin.

Botox i behandlingen av selvmordshodepine har vist lovende resultater, og Tronvik er nå i gang med å utføre en større studie i samarbeid med hodepinesentre i sju forskjellige land i Europa.