Mandag ettermiddag gikk Agnar Aspaas gjennom bemerkningenehan og kollega Terje Tørrissen har fått fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)i retten. I redegjørelsen understreket Aspaas at diagnoser er forsøk på åforstå virkeligheten, men ikke virkeligheten.
- Diagnosesystemet fanger ikke opp alle trekk hosobservanden. Vi finner ikke en diagnose eller beskrivelse som kan forklare hanshandling og bevegelse. Vi må ikke tro at vi med vårt fag skal kunne forklarehans handlinger, sa Aspaas i Oslo tingrett.
- Vi psykiatere må ha magemål. Vi må ikke tro at vi kanforklare all menneskelig atferd, sa han.
- Et særtilfelle
Psykiaterne har fremholdt at terroristen på tiltalebenken eret spesielt tilfelle. 22. juli i fjor ble 77 personer drept i bombeangrepet i Osloog massakren på Utøya.
- Observanden (Breivik, journ.anm.) fremstår som etsærtilfelle. Den avstumphet han viser skiller seg fra alt annet de sakkyndigehar møtt. Han utfordrer klassifikasjonssystemet og grenseoppgang mellompolitisk fanatisme og psykose. Dermed utfordres også grensene mellom juss ogpsykiatri, sa Aspaas.
Tonet ned
De to sakkyndige som har konkludert med at Anders BehringBreivik er strafferettslig tilregnelig, har måttet levere en ekstra erklæringetter å ha mottatt flere kritiske bemerkninger fra DRK. Kommisjonen stilteblant annet spørsmål ved om de har tatt tilstrekkelig hensyn til at Breivikvirker å ha tilpasset sine forklaringer.
Agnar Aspaas svarte i retten at de har merket seg at Breivikfra 18. oktober har tonet ned fokuset på Knights Templar-nettverket.
- Vi er ikke i tvil om at observanden har tilpasset seg, saAspaas.
Psykiateren viste til at terrortiltalte også har dempet segpå flere andre områder.
- Vi vet at hvis man ensidig skulle legge hans strategiskesvar til grunn, ville det innebære risiko for underdiagnostisering av psykiskelidelser. Derfor har vi hele tiden vurdert utsagnene hans opp mot det han harsagt tidligere.
- Vanskelig å skjule symptomer
Rapporten har vært ganske klar og entydig når det gjelderfraværet av psykosesymptomer. Aspaas viste i retten til at det er litesannsynlig at Breivik ville kunne skjule eventuelle psykosesymptomer under treuker observasjon nærmest døgnet rundt.
De sakkyndige har også fått kritikk for at de selv ikke harhentet inn førstehåndsopplysninger fra Breiviks mor, slik de to førstesakkyndige har gjort. Aspaas viste til at de har hatt tilgang til de to førstesakkyndiges samtale med mor, samt seks politiavhør av henne.
- Selv om det i prinsippet er ønskelige medførstehåndsopplysninger, mener vi dette er tilstrekkelig belyst, sa Aspaas.
Beklaget
De sakkyndige har også fått kritikk for ikke å ha diskutertde generelle kriteriene for personlighetsforstyrrelser godt nok.
- Det kan vi beklage, medga Aspaas.
Han viste til at Breivik har svart på en måte for åfremstille seg i et gunstig lys, men at han også har fortalt om ufordelaktigeepisoder om seg selv:
- Han har fortalt at han plaget og skremte andre barn, athan har gjort hærverk. Noe av det er bekreftet gjennom barnevernstjenesten, mendette at han skremte og plaget andre barn sammen med en gjeng er noe han selvhar kommet med, sa Aspaas.
- Kunne vært mer presise
Etter å ha mottatt psykiaternes tilleggserklæring sendte Denrettsmedisinske kommisjon nok et brev der de viste til at de tok erklæringen«til etterretning». Etter at retten ba om en klargjøring av hva kommisjonenmente, kom det frem at DRK fortsatt mente det var vesentlige mangler ved Aspaasog Tørrissens arbeid.
- Vi ser at vi har avgitt en tilleggserklæring som kan virkeupresis og utilfredsstillende, sa Aspaas. Han mente imidlertid at kommisjonenogså tidligere kunne være mer presise hva de etterspurte avtilleggsinformasjon.