I Levanger museum henger for tiden en historisk sjelden fargefotografisk utstilling av to ganske forskjellige pionerer innen fargefotografering: Sergej Mikhailovitsj Prokudin-Gorskij (1863-1944) fra St. Petersburg og Harald Renbjør fra Levanger. Begge er representert med fotografier fra fargefotografiets aller spedeste barndom, begynnelsen av 1900-tallet.
Gorskij fotograferte i det førrevolusjonære Russland for å dokumentere folkeliv og arbeidsliv i det enorme landet. Etter hvert fikk arbeidet hans støtte av tsaren. Arbeidet ble avbrutt året etter oktoberrevolusjonen, og Gorskij med 1900 av sine 3000 fargenegativer i bagasjen dro for godt fra det nye Sovjetsamveldet. Etter kortere opphold Norge og England slo han seg ned i Paris. Kort tid etter hans død solgte arvingene de 1900 negativene til Kongressbiblioteket i Washington DC. Dermed ble de bevart for ettertiden og gjort tilgjengelig for enhver.
Harald Renbjør fotograferte sine nære omgivelser med fargefilm, ofte rett og slett for å eksperimentere. Stilleben, familiemedlemmer og bebyggelsen i Levanger by var stort sett motivene hans. –Renbjør stakk kameraet ut av stuevinduet og knipset hvis det var noe han ville teste. Sjelden er noe hushjørne blitt så flittig avfotografert som hjørnet Håkon den godes gate-Brugata på Levanger, sier Nils Torske.
Både de russiske og de norske bildene fra ca. 1905 til 1920 er fotografert med trefargeteknikk: Tre eksponeringer i rask rekkefølge gjennom henholdsvis gult, rødt og blått filter.
Det som gjør fargefoto-utstillingen sjelden, er de skarpe og vakre bildene, de sjeldne motivene, og den tekniske situasjonen de er tatt i: Fotografiene er tatt så lenge som 40-50 år før fargefotografering ble vanlig og i praksis tilgjengelig for amatører.