Overgangen fra det trekkfulle rekkehuset på Angelltrøa fra slutten av 1960-tallet til nullutslippsbygget ved NTNU på Gløshaugen er stor.

- Dette har vi sett frem til i et par år, men av ulike årsaker er prosjektet blitt forsinket. Til slutt var det kun ferdigattesten fra Trondheim kommune som manglet, sier Thomas Berker. Han er professor ved institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.

Tirsdag flyttet han og kona Insa med døtrene Marlin (6) og Lily (1,5) inn i huset ved Perleporten på Gløshaugen. Meningen var å bo der et par måneder, men søndag må de flytte ut. Da kommer en ny familie for å bo i det levende laboratoriet.

Datteren Marlin lurte på om de skulle på hyttetur da hun kom inn i den nye boligen. Familien hadde bodd der bare noen timer og ennå ikke hatt sine første overnatting da Adresseavisen banket på.

Bolig på 100 m²

Huset på 100 m² er bygget i tre og har to soverom, bad og hems. Det ene soverommet har skyvedør, og kan enkelt integreres i stua med åpen kjøkkenløsning.

Det er The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) som står bak nullutslippshuset. ZEB er et eget forskningssenter i Trondheim, men inngår som en del av NTNU og Sintef, etablert i 2009. Bygget finansieres av Norges forskningsråd, NTNU, Sintef Byggforsk og ZEB. Flere bedrifter har i tillegg bidratt med ulike produkter. Formålet er å forske på miljøvennlig energi. Thomas Berkers institutt inngår i ZEB.

- Dette blir spennende, hele huset er et pilotprosjekt og et levende laboratorium. Mens vi bor her blir det min oppgave å sjekke om huset fungerer som det skal, sier Berker.

150 interesserte meldte seg

Thomas Berker forteller at det meldte seg 150 personer, som ønsket å bo i huset, da Adresseavisen omtalte prosjektet første gang. Disse måtte fylle ut spørreskjema, og ut fra disse ble seks grupper valgt ut til å bo i huset, fire uker hver. De utvalgte er småbarnsfamilier, familier med litt eldre barn og godt voksne par hvor ungene har flyttet ut.

Det skal bo folk i huset frem til april, deretter skal hele prosjektet evalueres. Folk kan ta med seg sine egne møbler og kjøkkenmaskiner, som vannkoker, brødrister, kaffemaskin og eventuelt hjemmekino. Boligen er fra før utstyrt med komfyr, kjøleskap, oppvaskmaskin og vaskemaskin, alt i høyeste energiklasse.

- Jeg leder et team som består av tre personer fra NTNU og Sintef som jobber med å analysere hvordan de seks gruppene bruker og opplever huset, sier Berker.

Se variasjoner i energiforbruket

Hensikten er å finne ut hvordan de ulike beboergruppene bruker huset og se variasjonene i energiforbruket. Alle får utdelt en manual på hvordan huset fungerer rent teknisk, og så er det opp til beboerne å bruke huset på sin måte.

- Folk skal i størst mulig grad leve som om de bor i sitt eget hus, og de skal ikke være tekniske nerder, men helt vanlige folk, understreker Berker.

Marlin fant seg raskt til rette ved skrivepulten med tegnearkene. Lily var litt forkjølet og trengte trøst av mamma. Både Insa og Thomas synes bygget er fint innredet, med god byggeteknisk kvalitet.

- Prosjektet startet for fire–fem år siden, og det har tatt halvannet år å føre opp bygget, opplyser Arild Gustavsen, senterleder for ZEB. Prosjektet har vært en del av undervisningen ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, der studentene har deltatt aktivt.

- Målet er å lage systemer som fungerer godt, uansett hvem som bor i huset, sier Gustavsen.

ZEB har flere pilotprosjekter på gang. Det finnes allerede noen få andre nullutslippsboliger, men ikke med så mange tekniske løsninger som i dette på Gløshaugen.

250 målepunkter i huset

Huset har varmepumpe, solfanger på sørveggen og solceller på skråtakene på til sammen 79 m². Inne i boligen finnes 250 målepunkter som registrerer alt fra energibruk, temperatur, luftfuktighet til CO2.

- Solceller, solfangere og varmepumpe er med på å varme opp boligen og gi elektrisitet. Dette kan bli standard i fremtidens bolighus. Her har vi både solfanger og varmepumpe. Det har vi for å teste ut de ulike løsningene, fremholder Gustavsen.

Huset skal gi overskudd på energi. Om sommeren kan overskuddsenergi leveres til NTNUs interne energinett. Om vinteren kan det bli aktuelt å måtte kjøpe energi.

- Slike hus kan levere overskuddsenergi til strømleverandøren i sommerhalvåret, mens man på den mørkeste og kaldeste tiden av året må gjøre regning med å kjøpe energi.

Gustavsen legger til at en nullutslippsbygning produserer nok fornybar energi til å kompensere for bygningens klimagassutslipp over hele bygningens levetid, som er antatt å være 60 år.

Går med overskudd

- Dette huset produserer mer fornybar energi enn det bruker. Her er det satt inn en ny type vinduer, skyvedører og det er mulighet for både naturlig og balansert ventilasjon. Likevel skal beboerne kunne lufte ved å åpne vinduer og ellers bruke boligen som i et vanlig hus, understreker Gustavsen.

Det blir også bli vurdert å montere batterier som kan ta vare på overskuddsstrømmen. Alternativt kan man lade elbilen.

- Når de siste flytter ut i april, vil boligen testes videre ved hjelp av både folk og dukker, programmert som mennesker. Vi vil blant annet se nærmere på de ulike ventilasjons- og oppvarmingsløsningene. Kunnskapen vi opparbeider kan bli brukt i nye standarder for bygging av fremtidens boliger, sier Gustavsen.

Han viser til at en reduksjon i energibruken i bygninger vil være et av de viktigste tiltakene mot den globale klimautfordringen. EU har vedtatt at utslipp fra bygninger skal reduseres med 90 prosent innen 2050. Norge følger etter og er på god vei mot samme mål gjennom sine stadig strengere energikrav i byggetekniske forskrifter og gjennom satsing på nullutslippsbygg.