På Fosen har sauedriften de siste årene rapportert om store tap med opptil 22 prosent av lammetapene tilskrevet kongeørn. Veldig få kadaver har vært funnet på sommerbeitene og årsaken til tapene har derfor ikke vært dokumentert, sier Olbert Aasan i Rissa kommune.

Skal bevise tap av lam

- Vi finner ikke igjen lammene, men vi har observert kongeørn under utslipp av lam og sau om våren. Dødssenderen på lam håper vi skal bevise at det er kongeørnen som bidrar til de høye tapstallene, sier Aasan.

I norsk sauedrift er kongeørnen regnet som en mindre viktig skadevolder enn de andre fredede rovdyra, men det har vært en økning i den relative betydning av kongeørntap i erstatningsutbetalingen de siste 2-3 år. I perioden 2000-2009 var erstatningen til kongeørntap på 2-4 prosent av de totale erstatningsutbetalingene, mens det i 2012 var åtte prosent av det erstattede sauetapet.

Melder fra innen fem timer

- Dødssenderen virker slik at den melder fra om lammet ikke rører seg på fem timer ettersom lammet aldri ligger så rolig ellers. Også morsauen vil ha sender på seg, sier Aasan.

Prosjektet vil studere tap av lam til kongeørn ved utstrakt bruk av radiotelemetri for å overvåke både sauenes områdebruk og deres dødelighet og dødsårsaker beitesesongen 2014 og 2015. Prosjektet er utformet i dialog med Rødsjø beitelag på Fosen.

Rødsjø beiteområde er ca 50 km2 stort og består av seks besetninger. De slipper årlig i underkant av 600 søyer og 900 lam første uken av juni, og samler i september-oktober.

Bekymret for kongeørnens fremtid

250 dødsvarselsendere

Før de blir sluppet vil vi montere GPS-Satellitt-halsbånd på 75 søyer, og UHF halsbånd på de merkede søyenes lam. UHF halsbåndene på lammene kommuniserer med søye-halsbåndet slik at man kan følge med på deres bevegelser og bli varslet via søye-halsbåndenes satellitt-kommunikasjon når lammene dør. Disse vil suppleres med 250 VHF dødsvarselsendere. Resten av lammene vil påføres «dummy» halsbånd.

- Vi vil følge alle disse studiegruppene av lam på samme vis før og etter beitesesongen. Innsamlingen av individdata på søyer og lam vil gi grunnlag for å dokumentere dødsårsak på ca. 200 lam gjennom de to feltsesongene ved det rapporterte tapsnivået på ca. 20-30 prosent per år.

Involverer beitelagene

Aasan er stolt over å få med seg de tunge forskningsinstitusjonene i prosjektet. Både NINA og Bioforsk er sentrale i samarbeidet.

Feltarbeidet vil fokusere på Rødsjø Beitelag og vil innebære betydelig involvering og samarbeid med medlemmene av beitelaget. Det vil særlig være ønskelig at sauebøndene deltar i deler av feltarbeidet på sommeren og dermed bidrar med sin lokalkunnskap om studieområdet og sauens bruk av dette.