Forsker mener at de store byene i Norge har for få omsorgsboliger.
En fersk rapport fra velferdsforskningsinstituttet NOVA viser at Trondheim kommune ligger langt under landsgjennomsnittet når det gjelder utbygging av omsorgsboliger til eldre. Det kan føre til sykehjemskø.
Tidligere til sykehjem
– På landsbasis bor elleve prosent av befolkningen på 80 år og over i omsorgsbolig, med eller uten bemanning. I Trondheim viser statistikken bare én prosent, sier forsker Svein Olav Daatland ved NOVA. Til gjengjeld har Trondheim litt høyere sykehjemsdekning enn landsgjennomsnittet, 18 prosent mot 15 prosent for landet.
– Det samlede tilbudet av omsorgsplasser, summen av sykehjem og omsorgsbolig, blir dermed lavt i Trondheim. Det er altså særlig lavt for omsorgsboliger. Risikoen er at man flytter tidligere i sykehjem enn det som ellers ville vært nødvendig og ønskelig, sier forsker Svein Olav Daatland (bildet).
Rapporten viser at det ikke er bare Trondheim som har for få omsorgsboliger. Rapporten slår fast at de store byene generelt har få omsorgsboliger.
Og dette til tross for en bred politisk enighet om å satse på hjemmetjenester og omsorgsboliger i eldreomsorgen. Handlingsplanen for eldreomsorgen la opp til at flere eldre skulle bo i omsorgsboliger eller i sin egen bolig. Dette skulle være et alternativ til sykehjem, men mange kommuner henger fast i den gamle modellen.
Gir sykehjemskø
– Omsorgsboliger er bare unntaksvis så godt bemannet at de kan erstatte sykehjem. For eldre med omfattende bistandsbehov er ikke et fåtall timer hjemmesykepleie nok. Når det er mangel på omsorgsboliger, blir man unødig tidlig sluset inn i sykehjem, som fortsatt tar brorparten av ressursene, forteller Daatland.
– Resultatet kan paradoksalt nok bli at det man allerede har mye av, vil man ønske enda mer av. Etterspørselen fører til køer til sykehjemmene på grunn av mangelen på alternative tilbud, sier Daatland.
For når nær tre av fire kroner i eldreomsorgen går til sykehjemmene i de store byene, blir det lite igjen til boliger og hjemmetjenester som kunne utsette eller erstatte institusjonsomsorg.
– Eldreomsorgen er fortsatt institusjonsorientert, og altså især i de største byene, sier Daatland.
Han mener at dette er en lite bærekraftig modell for en framtid med en aldrende befolkning.
Nova-rapporten viser at dagens eldreomsorg i Norge skiller seg fra Sverige og Danmark.
– Der er aldershjem og sykehjem erstattet med eldreboliger og hjemmetjenester av ulike slag.
Styrke de svake ledd
I kommuner i Norge, der omsorgsboliger har erstattet aldershjem, har de bare i få tilfeller fått tilført bemanning som kan erstatte sykehjem. Hjemmetjenestene som skal betjene omsorgsboligene er heller ikke blitt flere.
– Det bærekraftige svaret på denne utviklingen er neppe å prioritere sykehjemmene slik vi til nå har gjort, men å styrke de svake leddene i tiltakskjeden, hjemmetjenestene og omsorgsboligene, sier Svein Olav Daatland.
Tror på fleksible løsninger
– Vi må ivareta forskjelligheten i eldreomsorgen. Da må vi ha både fleksible bygg og tjenester.
Det mener enhetsleder Kari Anita Johansen på Byneset helse- og velferdssenter. Hun har vært leder i 17 år, og er stolt av bygget hun jobber i.
– Her har vi allrom med fleksible vegger, vi har bydelskafé, frisør, fotpleie og lege, sier Johansen.
Tørrskodd
Helse- og velferdssenteret er bygd med en aktivitetsdel, som også inneholder administrasjon for sykehjem og hjemmesykepleie. Skal du til omsorgsboligene er det bare å gå til høyre ved hovedinngangen, og inn en dør.
Gyda Hangerhagen kommer spaserende i rolig tempo med rullatoren. Hun har vært på kafeen og kjøpt seg smørbrød med roastbiff. Det blir middagen i dag.
Hun flyttet inn allerede i 2002. Da var det hun og mannen som bodde sammen, men etter at han døde, har hun bodd alene.
– Jeg trives veldig godt. Det er folk her hele tiden, og skal du på kafeen kan du gå tørrskodd mellom husene, sier hun.
Også Randi Selbekk er glad for at det er kort vei mellom omsorgsboligene og kafeen.
– Uten kafé her hadde det vært kjedelig, sier hun.
Tilpasse tilbud
Kari Anita Johansens visjon er å få til et tilbud rundt beboerne som tilpasses den enkeltes behov.
– Tanken er at de som bor i omsorgsbolig kan bo der til de dør, hvis de ønsker det. Vi må bemanne opp etter beboerens behov. Hvis du blir dement og bor i omsorgsbolig, er det mulig du trenger nattplass på sykehjem, eller kanskje bare en dagplass. Til det trenger man fleksible bygg og tjenester, sier Johansen.
– Eldre er som alle oss andre. De er forskjellige. Det er klart at mye må være vedtaksfattet, men ikke alt. Hvis noen har lyst til å delta på trim, så fint, delta på trim, vi trenger da ikke vedtak på alt som gjøres, sier hun.
Å gi livsglede til eldre er en fane hun ønsker å holde høyt.
– Jeg hører sjeldnere og sjeldnere at de ansatte sier de kun får tid til stell, sier Johansen.
Hun mener Trondheim kommune har blitt ganske gode på å planlegge omsorgsboliger og sykehjem i nær tilknytning til hverandre.