Han utfordres av stortingspolitiker Jorodd Asphjell. Selv om de to har samme partitilhørighet er de ulike i temperament og motpoler i saker og verdisyn.

Det har vakt harme i Midt-Norge at valgkomiteen ikke har innstilt noen fra denne regionen til det nye styret. Trøndelags rolle i idretten hylles i festtaler, men verdsettes ikke med en plass blant de 11 i idrettsstyret.

Blant valgkomiteens premisser er geografisk fordeling. Nå finnes det ingen representanter på den 1559 km lange veien mellom Yngve Halléns Sogndal til Anne Grete Figenschou i Tromsø. Det betyr politisk vakuum gjennom to tredjedeler av Norges utstrekning. Man kan vel gå så langt å si at valgkomiteen har levert et dårlig stykke arbeid?

Yngve Hallén er en omstridt leder. Hans troverdighet ble ikke styrket av at hans vei til makten som president i fotballforbundet ettergått av magasinet Josimar. Det var neppe hyggelig lesning for Hallén. Hans presidenttid har vært preget av konflikter og uro. Mye av dette kan tilskrives dårlig lederskap og presidentens krevende lederstil.

Etter at det blåste opp til storm i FIFA, har Hallén også pådratt seg det lite smigrende stemplet politisk værhane. Først mente han ingen ting, så vurderte han å gi sin støtte til Blatter, før han kom på bedre tanker. Ser vi tilbake har Hallén på tvilsomt grunnlag støttet Blatter, selv om han innrømmer å ha kjent til forholdene i FIFA.

NFFs unnvikende holdning til slavearbeidet på Qatars fotballarenaer, der en arbeider dør annenhver dag, tjener heller ikke fotballpresidenten til ære.

Yngve Hallén har hendene fulle med å rette opp tabber i sin egen organisasjon. De seneste var avslaget på Branns søknad om bruk av homoflagg og cornerflagg-saken. Mest skadelig var den klønete avsettelsen av Egil Olsen og hans team. Den endte som fortjent i rettssalen. I Halléns første periode reagerte kvinnene i styret sterkt på presidentens lederstil og hersketeknikker. Flere trakk seg fra styret.

Ingen tvil om at Yngve Hallén står lavt i kurs hos idrettskretsene. Også blant sine egne er han en omstridt leder av opprørsfløyen Særforbundenes Fellesorganisasjon (SFF).

Forrige valg utartet til ren krig mellom SFF og kretsene, der SFFs kandidater tapte kampen. Blant vinnerne var Jorodd Asphjell som også da kom inn som benkeforslag. Nåværende innstilling blir sett på som en takk for sist.

Som leder av opprørsgeriljaen SFF, er Hallén lite populær hos idrettskretsene som sitter med mye makt. Hvis kretsene boikotter fotballpresidenten og SFF stemmer ut Asphjell kan i teorien begge de profilerte idrettslederne ryke.

Både Hallén og Asphjell representerer Arbeiderpartiet, og en overvekt av profilerte Ap-folk har vært noe av forklaringen på at Asphjell ble vraket av valgkomiteen.

Et argument som blir brukt for Asphjell er behovet for kontinuitet. Av de 11 som er innstilt, er åtte nye. Da kan Asphjells erfaring som visepresidentens være nyttig ballast. Hans smidige arbeidsmetoder skaper et bedre klima enn det busemannen fra Sogndal er kjent for.

I så fall vil det være et stort prestisjenederlag, for Hallén selv, for SFF og for fotballforbundet.

Andre som lever farlig i valgkomiteens innstilling er Sondre Sande Gullord og eventuelle benkeforslag.

Hvem skal ut? Overtonene fra forrige valg, skaper forventninger om dramatikk med høyt profilerte idrettsledere i hovedrollene.