- Nav bruker et språk mange ungdommer ikke skjønner. Det er mange store ord og uttrykk. Vi håper at vi kan få et enklere system i Nav som alle forstår. Det skaper frustrasjon hvis man ikke forstår det som blir sagt, er Marianne Wagelid, Kine Røen, Petter Aamo og Atle Olav Sognli enige om. Sammen med Nav skal de gjennomføre et prosjekt der de arbeider med hvordan ungdommer som er Nav-brukere kan påvirke tjenestene slik at de er bedre tilpasset unge brukere.

Leder for brukerrådet, Marianne Wageild, har allerede snakket med flere ungdommer om deres møte med Nav.

- Flere forteller at det er bra når de først får tiltak, men at veien dit tar lang tid og er vanskelig, sier Wagelid.

LES OGSÅ (PLUSS): Nå må de unge jobbe for å få penger fra NAVLES OGSÅ (PLUSS): To av tre nye, unge sosialklienter kom fra Trondheim

Utvikle bedre tiltak

Praksis og kunnskapsutvikling er et nasjonalt forøk i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet som skal utvikle bedre tjenester for å bistå brukere på veien mot arbeid. Utviklingen skal skje i et samarbeid mellom forskere, utdanning, praksis og brukere.

Ungdom har tidligere ikke hatt egne brukerrepresentanter i Nav. Brukerrådet for ungdom er derfor en nyskapning, som skal sikre at ungdommer skal få sin stemme hørt i utviklingen av tjenestene. Brukerrådet er et prøveprosjekt, men det er mulighet for at det kan bli forlenget. Nav og brukerrepresentantene skal finne ut hvilke kriterier som må være på plass for at brukerrådet skal bli permanent.

- Bakgrunnen for at vi ønsker å opprette et brukerråd for ungdom er at vi ser at vi trenger bedre brukerinvolvering av enkelte grupper, som ikke naturlig er representert gjennom brukerorganisasjoner. Dette kan gi ungdommene reell makt til å påvirke tjenestene vi leverer, sier prosjektleder for praksis, Ann Kristin Løe i Nav.

De har også en forsker med på prosjektet for å gi råd og som er med på evalueringen av prosjektet.

- Vi må hente inspirasjon fra hverandre for å utvikle dette på best mulig måte, sier forsker Kirsti Gjeitnes ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU.LES OGSÅ: SV advarer mot aktivitetsplikt

Håper å påvirke

Prosjektlederen i Nav mener det er viktig å sette inn tiltak mot ungdomsgruppen slik at de ikke havner utenfor arbeidslivet.

- Det er viktig å starte med oppfølging av ungdom tidlig slik at de ikke blir passive over tid. Det gjør de har større sjanse til å komme ut i aktivitet gjennom skole og jobb, sier Løe.

Brukerrepresentantene tar tak i generelle problemstillinger og utfordringer og går ikke inn i behandlingen av enkeltsaker.

- Hvis flere sliter med de samme problemene i møtet med Nav så blir det tatt opp på systemnivå, slik at vi har mulighet til å gjøre noe med disse utfordringene, sier Løe.

Ungdommene representerer ikke noen organisasjoner, men hvis brukerrådet blir opprettet som en fast ordning skal de være et bindeledd mellom Nav og ungdommene.

- Vi håper at vi får en reell påvirkning til å utforme opplegg for andre ungdommer, sier Wagelid.

Vil jobbe

Ungdommene håper at de kan være med å påvirke Nav slik at tjenestene blir bedre.

- Ingen av oss vil være i Nav-systemet. Jeg vil være i jobb. Jeg håper at jeg kan være med å bidra til at andre kan få et bedre tilbud. Medbestemmelse er viktig for å lykkes med å få ungdom ut i jobb, sier Atle Olav Sognli.

Petter Aamo håper at det kan være nyttig for flere ungdommer at han deltar i prosjektet.

- Jeg håper at jeg kan være en stemme for de ungdommene som ikke tør å ta ordet selv. Jeg ønsker å være med på å utvikle noe som er større enn meg, sier Aamo.

Brukerombud i Trondhiem kommune, Hanne Bruheim, Marianne Wagelid, Kine Røen, Petter Aamo, prosjektleder Ann Kristin Løe, forsker Kirsti Gjeitnes, Nav-veileder Erla Gunnarsdottir og Atle Olav Sognli jobber mot at brukerrådet for ungdom kan bli permanent. Foto: Glen Musk