Finnes det noe mer skadelig enn å føle seg overflødig, unyttig og oversett? Det resulterer i lav selvfølelse, mistrivsel, inaktivitet, depresjoner og det som verre er.

Arbeidslivet driver en ganske nådeløs selektering. Du kan brukes, deg har vi ikke bruk for, du mangler kompetanse og du er for gammel. Den som faller utenfor har fått en hard dom.

Heldigvis finnes det noen blant oss som ser mennesket som blir offer for denne selekteringen. Jeg stakk innom to som jobber i vidt forskjellige retninger. De skaper store verdier for samfunnet og gir ny mening og innhold i enkeltindividets liv.

Rosenborg Ballklub har gjennom sitt samarbeid med Nav lyktes med å gi 50 ungdommer en ny start. Det er en suksesshistorie som kan være verdt 750 millioner i samfunnsregnskapet. Eller fire ganger så mye som RBKs årlige budsjett.

Jeg skal komme tilbake til «Rosenborg – ung i jobb», for først skal vi hilse på pensjonistene i Knykens venner, en gruppe som var sortert ut som unyttige. Der var det noen som tok alvorlig feil, for nå har disse menneskene tilført samfunnet en verdi på 50 millioner kroner – uten å få en krone i lønn.

Les flere kommentarerer fra Kjetil Kroksæter her

Pensjonistenes neste oppgave er å flytte en kirke fra USA til Orkdal.

Skianlegget i Knyken er et unikt eksperiment i stor skala. Hva er det som får en liten gruppe blant oss til å vie så mye tid til dugnad og frivillig arbeid? Hva er det som gjør at idrettslag kommer fra fjern og nær for å lære av ildsjelene i Orkdal IL?

Forklaringen er ganske enkel. Det handler om å bli sett og verdsatt, det handler om fellesskap og miljø, det handler om å sette pris på hverandre.

I Knyken har folk omsorg for hverandre. Arbeidsfolket behandles som hedersgjester hver dag. De skal kjenne seg verdsatt. Målet er at de skal ha trivelige dager sammen. Resten kommer av seg selv.

Les også: Får teste ut arbeidslivet

Resten – det er det største idrettsanlegget som noe norsk idrettslag har bygget. Verdien er på 110 millioner kroner, bygget over 7-8 år. Og verdien bare fortsetter å vokse, for dugnadsfolket slutter ikke å komme på jobb selv om anlegget står ferdig.

Nav interesserer seg for de unge ledige og samfunnet tar seg av de med dårlig helse og alderdomssvakhet, men gruppen av spreke, arbeidsføre, kunnskapsrike og kloke mennesker i 60- og 70-årene blir oversett. De får klare seg selv, og det gjør de, mange av dem. Men livet som pensjonist, og særlig ensom pensjonist, kan bli kjedelig i lengden. Man kan snekre på hytta, bygge veranda, gå på tur og løse kryssord, men savnet av arbeidsplassen og det sosiale miljøet melder seg hos mange.

Mennesker med fødselsdato før 1950 er mer enn en fremtidig sykehjemsplass. 4-8 prosent av dem lider av alvorlige depresjoner. Hva kom først, arbeidsledigheten eller depresjonen?

Knykens Venner ble startet i 2008. De skulle møtes annenhver onsdag, men det ble for lite, så de ble enige om hver onsdag. Snart ble det hver dag. Og slik er det fortsatt.

På det meste er de 40-50 dugnadsarbeidere. Cirka 15 av dem kommer hver dag, og hvis andre gjøremål hindrer dem fra å møte på «jobb», så varsler de på forhånd. Arbeidsstokken består av et vidt spekter av yrker, som ingeniør, lærer, elektriker, ligningssjef, økonom, selger, bedriftsleder, sykepleier, rørlegger og maskinkjører i tillegg til nøkkelpersonen; snekkeren som kan alt.

Hver dag fylles klubbhuset klokka halv åtte. Den første timen går med til å løse alt fra verdensproblemer til lokal kjekling. Lunsjen er en sentral begivenhet med god mat og en god prat. Onsdager serveres varm lunsj, så da kommer det ekstra mange dugnadsfolk.

De passer på bursdagene og følger opp de som er syke, for gode venner vet å sette pris på hverandre.

Dette allsidige fellesskapet av folk mellom 60 og 80 pluss, har fått et yngre tilskudd gjennom en avtale med Friomsorgen. Nå «soner» to rusmisbrukere i Knyken. Målet er at de skal være like verdsatt og tatt vare på som noen andre, og slik sett blir soningen ganske mild.

Knyken-gjengen er beviset på at det finnes mye arbeidskraft, kompetanse og kreativitet blant de som er sjaltet ut av arbeidslivet. Nylig tok dugnadsgjengen på seg en jobb for kommunen. Det neste store oppdraget blir å hente hjem en stavkirke fra USA. Knykens Venner sender fem av sine frivillige til Wisconsin for å rigge ned kirka fra 1893.

Aristoteles oppdaget for mer enn 2000 år siden at man ikke kan lese seg til all kunnskap i arbeidslivet. Det er vel og bra med teoretisk fornuft, men teori erstatter ikke klokskap. Erfaring og praktisk fornuft er en undervurdert kvalitet. Mye klokskap går tapt når bedrifter nedbemanner.

Magne Fossbakk er den eneste som mottar lønn i Knyken. Han har vært med på ansettelsesprosesser i næringslivet og det er verdt å lytte til hans refleksjoner: –Når jeg skulle ansette medarbeidere følte jeg at de som hadde fylt 50 var for gamle. I dag skjemmes jeg på egne vegne, for nå ser jeg hvor flinke og kreative disse menneskene er, i tillegg til at de er veldig stabil arbeidskraft. Det er fullstendig bom, og misbruk av ressurser, å sortere ut 50- og 60-åringer.

Og så tilbake der vi startet, på Lerkendal.

Å være ung og utsortert er minst like ødeleggende, og et enda større samfunnsøkonomisk tap. Et litt usikkert anslag sier at Norge sparer et sted mellom 11 og 18 millioner kroner på å få en ung ledig ut i arbeid.

For den enkelte består verdien av å være til nytte, å få brukt sine evner og alt som bygger selvtillit.

Rosenborg har en unik posisjon i Trøndelag. De 12 unge kandidatene som kommer inn under RBK-paraplyen hvert halvår, vokser på å være en del av fotballens flaggskip.

Ung i arbeid er et samarbeid med Nav. Klubben blir en katalysator og erfaringen så langt er at de lykkes mye bedre med RBKs hjelp. 50 av 100 kandidater er kommet ut i arbeid, og det er oppsiktsvekkende gode tall.

Den forrige treneren, Per Joar Hansen fikk ungdommene til å rette ryggen da han fortalte dem at han ventet det samme av dem som av spillerne på laget sitt. Kåre Ingebrigtsen forteller dem at de som mennesker er like mye verdt som heltene på banen. Rosenborg bruker godfot-teorien til å bygge selvtillit.

Nå har også 15 innsatte fra Tunga fått innpass på Lerkendal. De skal også føle at de «representerer RBK», forstå at de er verdifulle og vite at samfunnet har bruk for dem.

Som døråpner inn mot næringslivet er RBK en perfekt partner for Nav. Bedrifter synes det er litt gjevt å bli invitert til møte med en potensiell arbeidstaker på Brakka. Det finnes eksempler på at bedrifter vil ha en fra Rosenborg, men ikke fra andre av Navs samarbeidspartnere.

For fotballspillere som lever karrieren i en boble, kan bekjentskapet med denne gruppen være en nyttig påminnelse om hvor privilegert de selv er. Den generelle tendensen er at fotballklubber som næringslivet for øvrig, suger mest mulig ut av sine arbeidstakere i en kort periode. Bruk- og kastmentaliteten brer om seg.

Rosenborg var best i klassen på å se og utvikle hele mennesket. Nå har de fått øynene opp for samfunnsoppdraget igjen. Med den statusen fotballspillere har i samfunnet, kan de bruke posisjonen sin til noe verdifullt. Det å bidra, bry seg om andre og oppleve at de betyr noe, er byggende.

For øvrig er fotballspillere blant de som tidligst blir «pensjonert». Når bobla sprekker, berømmelsen svinner, kicket med kampene er borte og tomheten melder seg, kan en velfylt bankkonto bli mager trøst.

Helter og forbilder kan en dag få behov for å høre at de er både verdsatt og samfunnsnyttige.