I gjennomsnitt må fire elever i Trondheim dele på én pc.
Det er mer enn dobbelt så mange som i Drammen hvor det er bare 1,7 elever per pc.
Åsheim-elever best i test
Samtidig er det store variasjoner mellom skolene i Trondheim, både i digitalt utstyr, hvor mye kompetanse lærerne har og i hvor stor grad utstyret benyttes i undervisningen.
Det viser rapporten «IKT i trondheimsskolen» som nettopp ble lagt frem av en kommunal prosjektgruppe. Gruppa påpeker at kommunen må investere i 1400 pc-er for å komme på linje med sammenlignbare kommuner.
For dårlige
– Vi visste på forhånd at Trondheim var dårligere enn andre kommuner på utstyrssiden. Men vi visste mindre om den pedagogiske bruken av IKT i skolen. Vi ser at det er store variasjoner mellom skolene, og innad i skolene. Bruken av digitalt utstyr er veldig læreravhengig, sier Petter Helland, prosjektleder og rådgiver i rådmannens stab.
– En av grunnene til at vi startet dette prosjektet, er at dette er et område vi ikke er gode nok på. Elevene i Trondheim har ikke en god nok måloppnåelse på kompetansemålene i digitale ferdigheter. Dette ønsker rådmannen å gjøre noe med, sier Helland.
Egen pc og dårlig nett
Rapporten viser at enkelte skoler har så lite digitalt utstyr at de lar elevene ha med egen pc på skolen. Det til tross for at både lærere og elever misliker praksisen, og mener det kan fremheve forskjeller blant elevene på skolen.
Alle rehabiliterte og nye skoler har fått interaktive tavler, såkalte smartboard. Mens noen bruker disse interaktivt, bruker andre den bare som en erstatning for en vanlig tavle.
Ved enkelte skoler fungerer det trådløse nettverket, mens andre rapporterer at nettverket er så dårlig at digitale media ikke blir benyttet i det hele tatt.
Rapporten påpeker også at ikke alle skolene har en plan for hvordan elevene skal oppnå digitale ferdigheter.
– Mangel på en oppdatert og felles plan er med på å øke forskjellene mellom skolene i Trondheim kommune, heter det i rapporten som peker på at det gjerne er engasjerte lærere som gir enkelte skoler et løft innenfor området.
Kartleggingsprøve
Prosjektgruppa anbefaler nå blant annet at det utarbeides en felles IKT-plan for skolene, at skolene får mer digitalt utstyr og at lærernes kompetanse øker.
– Vår anbefaling er at elevene på mellomtrinnet og i ungdomsskolen får hver sin pc, slik elevene har i videregående skole. I småtrinnet anbefaler vi to elever per pc, sier Helland.
Ifølge rapporten vil en slik investering innebære en investeringskostnad på mellom 32 og 74 millioner kroner.
Gruppa anbefaler også at elevene i fjerde trinn gjennomfører en obligatorisk kartleggingsprøve i digitale ferdigheter slik at kommunen får en bedre oversikt over elevenes kompetanse. I dag gjennomfører enkelte skoler en slik prøve.
– Det vil føre til at skolene får økt fokus på arbeidet med digitale ferdigheter, sier Helland.
Spongdal fikk nytt bygg om nytt utstyr
I barneskolen skrev de nesten alt på papir. Nå er Spongdal-elevene blitt digitale.
Tavler og kritt forsvant da skolen flyttet over veien til et splitter nytt bygg i fjor høst. Nå er det smartboard på alle klasserommene som kan kobles til internett, stasjonære pc-er er spredt rundt omkring i skolen, og inne i flyttbare høyskap oppbevares og lades bærbare pc-er. De er til utlån til elevene stort sett hele tiden.
– Tidligere bar lærerne stabler med bøker til timene. Nå har de bare med seg en pc, og så kobler de seg opp i klasserommet, sier Terje Grønningsæter, rådgiver ved Spongdal barne- og ungdomsskole.
Blir motivert
Elevene ved skolen er veldig fornøyd med hva de har av utstyr og muligheter. Antallet pc-er steg betraktelig da de fikk ny skole. Olve, Jonas, Karen og Hanne i 9A opplever også at lærerne er flinke til å utnytte mulighetene.
– Hvis du skal levere en tekst, er det mye bedre å skrive på pc enn med blyant. Og hvis du skal lære noe nytt, er det artigere å se en presentasjon med bilder, eller en film, istedenfor at læreren bare snakker. Da kan du bli motivert til å lære mer, mener de.
Ofte får de i lekse å lage en presentasjon om et tema, som de igjen legger frem for klassen på den interaktive tavlen.
Nettverket kan imidlertid være tregt.
– Hvis vi skal laste opp en video, er det ikke alltid det fungerer. Men det går greit å hente nettsider, sier elevene.
IKT-veileder Lars Orset har nesten alltid pc-er inne til småreparasjoner, fordi det er en røff bruk av utstyret. Mens elevene på ungdomsskolen i stor grad bruker bærbare pc-er, benytter barneskolen stasjonære. Noen av problemene klarer Orset å fikse, andre ting må skolen ha ekstern hjelp til.
Fordi de er en skole som er godt utstyrt, er han klar på hva som mangler:
– Vi trenger en standardisering: Hvor mange pc-er skal skolene ha, og hva skal elevene lære? sier han.