Men bare tingrettsdommer Jannicke Johannessen, en representant fra Utlendingsnemnda og «skyggeadvokat» Aase Sigmond får være til stede.
Sigmond er spesielt sikkerhetsklarert og skal representere interessene til de to saksøkerne.
-Ingen tør ansette en iraner nå
Får ikke vite
Uansett utfall i saken får ikke Sigmond lov til å fortelle sine klienter om de graderte opplysningene. Hun vedgår at oppgaven er kinkig.
– Dette er hybrid i rettsvesenet. Den er innenfor lovverket og bedre enn ingenting, men ikke optimal i forhold til rettssikkerheten. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har vært litt kritisk, sier Aase Sigmond til Adresseavisen.
Legger frem hemmelige bevis
Litt Kafka
Advokat Brynjulf Risnes, som representerer saksøkerne Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad, har hatt en vanskelig oppgave. I sitt innledningsforedrag nevnte han begrepet Kafka-prosess. Risnes har vært nødt til å kjempe litt i blinde, han vet ikke hva som finnes i det hemmelige materialet som trolig har vært utslagsgivende i saken.
Advokat Risnes advokat har gjort et poeng ut av at ingen jurister hos PST vurderte saken før sikkerhetstjenesten anbefalte avslag på oppholdstillatelse. Han har argumentert med at Norge ikke kan ha en egen strengere sanksjonspolitikk tuftet på skjønn. Dette kan være problematisk i forhold til menneskerettighetenes beskyttelse mot diskriminering, hevder Risnes.
Teknologi for miljø eller atomvåpen?
– Forskning unntatt
Seksjonssjef Arne Christian Haugstøyl i PST sa i sitt vitnemål i åpen rett at PST hadde unik tilgang på kilder, ikke minst informasjon fra samarbeidende tjenester i andre land.
Spørsmålet er hvor vidt sanksjonsreglementet kan tolkes. Saksøkernes side har argumentert med at FN og EUs regler dreier seg om embargo på varer og assistanse og opplæring i bruk av de forbudte varene. Forskning, hverken mer praktisk rettet forskning, eller ren grunnforskning, kan regnes som assistanse til å bruke utstyr, er argumentasjonen.
Følsomme fagfelt
PST har vært opptatt av at iranere har forsket på fagfelt som PST regner som sensitive for Irans atomprogram, særlig materialteknologi. Politiet mener at kompetansen de ville ervervet seg ved NTNU, kan være viktig for å kunne produsere materialer av så høy kvalitet at det kan forbedre Irans sentrifuger for anrikning av uran og landets kapasiteter på langtrekkende raketter.
- Jeg er optimist
Hva er skjult?
I den åpne delen av rettssaken ble det i liten grad sannsynliggjort at det stipendiatene drev med skal være nært knyttet til å utvikle materialer som Iran ikke har tilgang på i dag. Spørsmålet er om den graderte informasjonen kan vise at forbindelser er langt klarere.
I retten har PST understreket at det å være iransk statsborger i seg selv ikke er grunnlag for diskriminering. Men stipendiatenes tilknytning til landet er viktig. For eksempel oppfattes det mindre sensitivt hvis en iraner bor og har familie i utlandet. Kanskje kan det være noe i det graderte materialet som forteller at stipendiatene har en kobling mot det iranske regimet. Men hvis kompetansen de får ikke er spesielt nyttig for atom- eller rakettprogrammet, skulle ikke det være problematisk.