– Fin plass. Hit kommer jeg gjerne igjen, sier fugleelskeren, som har funnet seg en benk ved Sponhuset på Lade. En halvspist wrap ligger på tallerkenen. Mamma og en venninne av henne sitter like ved.

Du er kanskje ikke fra Trondheim?

– Nei, men jeg bor her nå og prøver å orientere meg så godt jeg kan. Jeg har nettopp begynt på ettårsstudiet i psykologi ved NTNU. Selv er jeg fra Tromsø.

Hvorfor vil du studere akkurat her?

– Mamma har sagt mye pent om studentmiljøet i byen. Hun begynte selv på NTH for 30 år siden. Hun er ofte på besøk hos gamle venner fra studiedagene. Jeg har også noen venner som allerede er godt etablert i byen. Men egentlig var beslutningen litt spontan. Plan én gikk ut på å studere i Tromsø, så bare ombestemte jeg meg ganske plutselig. Nå kjennes beslutningen veldig riktig.

Og bolig har du skaffet deg?

– Ja, det gikk veldig greit. Fikk flere tilbud, også fra Studentsamskipnaden. Havnet i et hybelfellesskap på Nardo, sammen med to greie gutter. Vi deler kjøkken og bad.

Kjæreste har du kanskje fra før? NTNU lokker jo med kjærestegaranti.

– Ha, ha. Nei, nei. Er ikke så opptatt av det. Jeg vil først og fremst konsentrere meg om studiene i år. Men ser jo at byen har fullt opp av spennende aktiviteter som jeg vil utforske nærmere. Fadderne på studiet har tatt omsorgsfullt imot oss ferskinger. Vi har vært med på flere fine «bli kjent»-runder, såkalte «barteturer», litt bar, litt bart og litt til. Ingen ble utsatt for noe drikkepress. Tidligere år har visst fadderordningen fått litt kritikk for det.

Hva liker du best med Trondheim?

– Si det ... Sjøbadet, kanskje. Overraskende fint sted med mange flotte damer. Dit vil jeg tilbake.

Noe mer?

– NTNUI har jo en mengde ulike sportstilbud, alt fra boksing og paintball til squash og koieturer. Antagelig blir jeg med på ridning. Har drevet mye med det hjemme i Tromsø. Uka har jeg også lyst til å få med meg. Har allerede sendt en søknad om funksjonærjobb til velferds-gjengen. Å bli hyggefunk kan passe meg bra.

Studentersamfundet har du sikkert besøkt allerede?

– Jo da. I starten på semesteret ble alle nye studenter invitert til kostymeball. Vi fra psykologi kledde oss likt og stilte i heldekkende svart, som ninjasoldater. Litt slitsomt i varmen, men vellykket også.

Hva med studiet, hvordan er førsteinntrykket?

– Svært positivt. Satser på bachelorgrad til å begynne med. Master kan jeg ta senere om jeg liker meg. Men profesjonsstudiet vil jeg ikke satse på. Jeg vil ikke bli psykolog og hjelpe andre med deres problemer. Tror jeg passer bedre som forsker enn behandler.

Hva er det med psykologi som frister deg?

– Tja ... Dette er jo et fag som gir oss alle en slags bruksanvisning på oss selv og livet vi lever. Den første smaken på psykologi fikk jeg som elev i England, på utveksling fra videregående. Jeg ble straks interessert. Abnormal psykologi, læren om psykiske lidelser, fenget meg mest i starten. Men ennå er det aller meste helt nytt for meg. Andre emner kan også vise seg å bli interessante.

Du mater småfuglene, er du en dyrevenn også?

– Helt klart. Jeg er svært glad i dyr og opptatt av at alle dyr skal behandles med respekt og omsorg. Tidligere har jeg vært med i Noah – organisasjonen som jobber for dyrs rettigheter. Men jeg vet ikke om jeg får tid til å engasjere meg særlig i organisasjonens arbeid her i byen. Uansett synes jeg det er flott at Trondheim er den første byen i landet med eget dyrepoliti. Jeg er tilhenger av at alt av dyremishandling straffes strengt.

Når du bor i Trondheim får sikkert mammaen din en ekstra god grunn til å besøke byen hun er så glad i?

– Nja, jeg vet ikke det. Hun har sine egne venner å stikke innom, svarer Johanne.

– Regner ikke med at Johanne har så mye tid til overs til meg, nei.

Mamma Margrethe Esaiassen smiler fra motsatt side av bordet og legger til:

– Men hver gang Johanne innvilger «audiens» stiller jeg selvfølgelig på kort varsel, sier hun og ler.