Hele tre bøker om Jonas Gahr Støre kommer i høst. Han ble valgt til Arbeiderpartiets nye leder i vår og troner allerede på den politiske kjendistoppen. Gjennom alle årene som rødgrønn statsråd var han regjeringens mest populære, med unntak for tiden som helseminister.
Alle vet hvem Støre er. Det betyr ikke at alle vet hvor de har ham. "I bevegelse" er tittelen på boken han lanserte på en pressekonferanse i går. Den ble helt i Støres ånd som et oppbyggelig frokostseminar. Kanskje tittelen er svaret på hvor Støre befinner seg, altså på tur. Han har jo foretatt en slags omvendt klassereise på veien frem til å bli Ap-leder. Og nå ser han i riktig så reflekterte vendinger inn i glasskulen, tegner visjoner, drøfter veivalg og lufter ideologiske avveininger.
Boken har han skrevet sammen med Jonas Bals, rådgiver i Fellesforbundet og intellektuell håndverker, utdannet malersvenn med mastergrad i historie. Sammen slår de et slag for yrkesfagene og lærlingordningen. Bals får Støre til å reflektere rundt hva som må til for å bygge landet for fremtiden, og Støre snobber nedover i elegante vendinger til elektrikeren, snekkeren, maleren og sykepleieren.
Hva som er mest overraskende i boken som teller over 450 sider, har ikke Støre noe klart svar på. Det synes nokså betegnende for inntrykket han skaper av mange av temaene han drøfter. Støre gir ikke ett svar. Han gir mange, og argumenterer omtrent like godt både for og imot. Det som synes sikkert er at leserne blir klokere, men om de blir klokere på hvor Støre vil ta Ap er ikke så sikkert. Boken blir nok finlest i jakten på nye politiske signaler. Makter ikke Støre selv å gi velgerne et svar, kommer det altså to biografier om ham litt senere.
Spørsmålet er: Har vi virkelig behov for så mye Støre-litteratur? Svaret er: Kanskje. Sett i lys av sommerens debatt om hva Støre mener om oljeutvinning i klimaperspektiv, er det kanskje behov for enda flere avhandlinger. Problemet med Støre er at han kan tolkes bredt. Han ser sakene fra omtrent alle sider, tar et slags standpunkt, men vil samtidig "minne om" eller "tenke over" eller "ta med seg videre" og "lytte til" både det ene og det andre som svekker standpunktet.
Selskapenen må ha lærlinger forå få oppdrag
For statsvitere er dette slett ikke uvanlig, nærmest disiplinens karakter, men Støre er også partileder. SV var i mange tiår et evig seminar. Støre er ikke der, men han synes heller ikke så langt unna. For politisk interesserte er det utvilsomt interessant å se og høre Støre diskutere med seg selv, ledet av sin medforfatter, og så kan vi etterpå lure på hva det var han sa.
Det blir likevel feil å konkludere med at Støre er bevisst utydelig på alle områder. Han er for eksempel tindrende klar i sin omfavnelse av fagbevegelsen, som han fremstiller som en drivkraft for forandring og en pådriver for omstilling. Det var ikke akkurat det inntrykket daværende arbeidsminister Bjarne-Håkon Hanssen (Ap) fikk da han ville endre sykelønnsordningen.
Han er også klar i klimapolitikken, der han særlig fremhever ordfører Rita Ottervik (Ap) for det nytenkende arbeidet med en klimanøytral bydel på Brøset. Som den teknologioptimisten han er, omtaler han i positive vendinger Ocean Space Center ved Marintek i Trondheim. I helsepolitikken peker han på Øya helsehus som et foregangsprosjekt for læring og samhandling.
Men først og fremst vil han reflektere, ha mange tanker i hode og samtidig være i bevegelse.