– Det er viktig at alle stemmer blir hørt, understreker leder Pia Vollen (17) for kulturkomiteen i Ungdommens bystyre.
Tirsdag var hun og representanter fra Ungdommens bystyre og Ungdommens fylkesutvalg samlet på Rådhuset for å diskutere barn og styresett med ungdomsrådsmedlemmer fra India og Nicaragua.
Barns rett til å bli hørt er tema under Olavsfestdagene, i forbindelse med at det i år er grunnlovsjubileum. Arrangementet er etter initiativ fra Kjetil Utne i Høyre, som har vært mye i India og latt seg engasjere av arbeidet til barnerettsorganisasjonen CWC.
Bare store barn
Gjennom gruppeoppgaver fikk ungdommene ulike problemstillinger å bryne seg på, og ble utfordret på egne tankesett.
For selv om det i Norge er et velfungerende demokrati der ungdommers mening blir hørt via eget bystyre og fylkesutvalg, kan det også her bli bedre.
– Hvorfor er ingen barneskoleelever med i Ungdommens bystyre, spør Kavita Ratna som leder workshopen.
Hun representerer den indiske barnerettsorganisasjonen Concerned for Working Children (CWC). Den ideelle organisasjonen er nominert til Nobels fredspris og er støttet av norske Forut.
Må endre reglene
Bystyrerepresentant Atle Eftedal Sunde forklarer at 80 prosent av barneskoleelevene stemte nei til å ha sin egen representant, og ville heller overlate beslutningstakingen til ungdomsskole- og videregående elever.
– Det er akkurat det menn har sagt om kvinner, og det er det voksne sier om barn. Hvordan er det slik at barn kun over en viss alder skal bli hørt? Jeg har hørt 10-12-åringer si at de ikke vil vi ha en 14-åring til å snakke på sine vegne. Det er en måte å tenke på, sier Kavita Ratna.
Hun er opptatt av at det hun kaller spillets regler må endres for å lytte til barn.
– Ikke spør barn om å bruke politiske triks eller lese voksnes språk. Vi vil ikke at barn skal være voksne. Hvis vi vil få statsministeren til å høre på barn, så må han få barna til å være komfortable. Når barn har møter med voksne i India, sitter alle på gulvet. Barna ville ikke følt seg komfortable med å sitte på en stol, forteller Ratna.
Asylsøkerbarn i særstilling
Pia Vollen synes innspillene er interessante, og regner med at problemstillingen med barneskoleelever i bystyret kommer til å bli tatt opp ved en seinere anledning.
– Jeg skjønner hvorfor 80 prosent av elevene sa nei til å sitte i Ungdommens bystyre. Vedtektene vi får er ganske avanserte, og det er ikke alltid vi selv umiddelbart skjønner dem, forklarer hun.
At ikke bare mindre barns stemmer sjelden blir hørt, men at også asylsøkerbarn står i en særstilling i samfunnet, fikk hun erfare under workshopen som ble holdt mandag. Deltakerne ble inndelt i tre grupper, og to av dem laget et felles maleri som fra i dag er utstilt på hovedbiblioteket. Pia var med å lage en film som blir vist under en debatt i bystyresalen i dag kl. 9. Da får politikerne se filmen og skal i tillegg svare på spørsmål fra ungdommene.
– Vi i Ungdommens bystyre viste ansikt, men det kunne ikke asylsøkerbarna gjøre av frykt for å bli gjenkjent. Det var sterkt.
Vestfrontmøte i morgen
Pia er en av dem som skal holde innlegg under Vestfrontmøtet «Barns rett til å bli hørt» som avslutter festivaluka fredag. Der skal hun snakke om dagliglivet i Ungdommens bystyre, og hvordan hun har opplevd uka.
Venkatesh (18) fra India skal også holde innlegg ved Vestfronten. Han og Annapurna (16) har lenge vært medlemmer av barnesamfunn i sine byer i staten Karnataka. Begge synes det er veldig interessant å delta på arrangementet for å dele erfaringer og måter å tenke på.
– Nå får vi vite hvordan de gjør det i andre land, oppsummerer Annapurna.
