– Dette er en overtrykkshall og drift må være basert på riktig trykk for at det skal fungere over tid. Hvis ikke oppstår det skader, sier Per-Thore F. Nilsen i Scandihall Skandinavia AS.
Det var de som i 2011 leverte plasthallen, produsert av slovenske Duol Engeneering, til Trondheim kommune. Nilsen viser til at de over lengre tid har påpekt dårlige driftsrutiner. Leverandøren stiller seg helt uforstående til kommunens kritikk og sier det er beklagelig at kommunen nå velger å gå rettens vei.
Lavtrykk
Dokumenter som Adresseavisen har fått viser at driftsutfordringer ble påpekt overfor kommunen blant annet i oktober 2013. I oppsummeringen som ble laget og sendt kommunen påpekes blant annet altfor lavt trykk i hallen, 170 Pascal, mens trykket bør ligge mellom 230 og 270 Pascal og aldri lavere.
– Når trykket er for lavt blir det større bevegelse på duken og større belastning. Det fører for eksempel til at isolasjonen løsner, slik som her, sier Nilsen.
– Ikke ukjent
Uenigheten mellom kommunen og leverandøren er også referert i kommunerevisjonens rapport. Der tilbakeviser også kommunens driftsavdeling at deres rutinene er for dårlige. Rapporten forteller også om et samarbeidsklima mellom kommunen og leverandøren som blir stadig vanskeligere.
Kommunaldirektør Morten Wolden bekrefter at leverandørens påstander er kjent for dem.
– Vi venter på en rettsmegling for Sør-Trøndelag tingrett, og kan ikke gå inn i disse detaljene, skriver Wolden i en e-post.
Flere inspeksjoner
Ifølge Nilsen var de første gang på inspeksjon i hallen allerede ett år tidligere, i etterkant av orkanen som skadet hallen i 2012. Totalt har firmaet tre ganger hatt folk på plass i hallen for å foreta utbedringer og gå gjennom driften. Han var ukjent med at kommunens rutiner ikke var fulgt i anskaffelsen helt til han leste om det i kommunerevisjonens kritiske rapport om saken.
– Firmaet som produserer hallen har levert over 1000 haller. Flere står i Sibir, på deler av Island der det kan være vind opp til 45–60 meter per sekund, eller i Nord-Norge, der det er mer værhardt enn i Trondheim. Denne hallen tåler kulde, vind og hardt vær. Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken og det kommunen nå vil belaste oss for, sier Nilsen.
– Vi har levert
Det høye energiforbruket sier han skyldes at ishallen ikke kan levere så mye returvarme som anlegget ble dimensjonert for da hallen ble bygget. Derfor er hallen nå koblet til fjernvarmeanlegget, noe maskineriet ikke er dimensjonert for. Det er en dyr løsning og skaper ytterligere problemer.
– Hva tenker du om at saken nå ser ut til å ende i retten?
– Det er kommunen som velger en slik løsning, så da må det bli sånn. Vi har levert det kommune bestilte her og vel så det, sier Nilsen.
