Svein Storli og andre saueeiere i Norges største sauebygd, Oppdal, viste fram noe av jervens herjinger til Høyre-folk på Skifer Hotel.

- Dette var lærerikt, og det gjorde inntrykk å høre disse sterke historiene, sier Milde.

Han tar med seg inntrykkene og flere konkrete innspill tilbake til Oslo, der han forventer klare svar fra Klima- og Miljødepartementet. Sauebøndene er frustrerte over at de bruker mye tid på ettersøk og tilsyn.

Effektivisering

- Vi må se på om dette kan gjøres mer effektivt. Dessuten må uttak av jerv moderniseres ved hjelp av viltkameraer, jervbåser og bruk av snøscooter for å komme seg til områdene båsene står raskt og effektivt, sier Milde.

Han føler at regjeringa har gjort flere kloke grep i rovdyrpolitikken.

- Fylkesmennenes saksbehandlingstid er kuttet ned, det er hyppig kontakt mellom departement og rovdyrnemndene, Krokann-dommen er rettskraftig og gjelder for forvaltningen og dessuten overprøver departementet rovdyrnemndene i kun en av 20 saker. Jeg føler vi er på rett vei, men både storting og regjeringa er bundet av Rovviltforliket. Her er målsettinga både å ta vare på rovdyra og sørge for mest mulig trygge forhold for beitedyra, forsetter Milde.

Venter flere tap

Etter årets beitesesong er tapene som er meldt inn lave for Trollheimen, hvor jerven ikke har noe annet matfat enn tamrein og sau.

Men ifølge flere saueeiere vil statistikken stige betydelig, ikke minst vest i Trollheimen, der blant annet saueeier Eystein Opdøl i Sunndal sier at han alene har tapt om lag 80 dyr på beite i sommer.

Jerv vs. kulturlandskap

Fjellgårdene og seterdalene i øvre Sunndal er både rovdyrprioritert område samt et av Norges 22 mest unike kulturlandskap.

Her fikk saueeier Anne Grete Røymo og Sunndal kommune blankt avslag på fellingsløyve etter store tap i sommer. Røymo og andre saueeiere vurderer å trappe ned på saueholdet på grunn av rovdyrherjinga - og da vil kulturlandskapet gro igjen.

- Hva veier tyngst, kulturlandskapet eller jerven, Milde?

- Det er et veldig godt spørsmål. Det er utfordringa for den todelte målsettingen og et klassisk eksempel på interessekonflikter. Det er de regionale rovviltnemndene som har satt opp grensene for hva som skal være beiteprioriterte områder og hvor rovdyra skal prioroteres. Vi ønsker også et større lokalt og regionalt ansvar, så dette er en oppgang nemndene må gjøre. Til saueiere som vil ha endret disse grensene vil jeg si at de må jobbe opp i mot rovviltnemndene, og påvirke disse når forvaltningsplanene skal revideres.