OSLO TINGRETT. Liv Aalberg og Jørgen Hoffmann fra støttegruppa satt med tårer i øyekroken etter at fire av de sju søstrene hadde forklart seg for retten.

– Det var utrolig sterkt å høre dem, sier Aalberg.

Vil gå på skole

Sterkest inntrykk gjorde 11-åringen Bayan, som på klingende namsosdialekt fortalte at hun ikke har greid å skaffe seg en eneste venn i Jordan, halvannet år etter at hun ble kastet ut av Norge.

– Jeg har ikke noen venner her. Alt jeg gjør om dagen er bare å leke med iPaden, sa hun.

Via telefon fra den norske ambassaden i Jordan fortalte Bayan at hun også bruker iPaden til å holde kontakt med venner og støttespillere "hjemme" i Norge.

– Jeg har kontakt med vennene mine og noen av foreldrene til vennene mine, sa hun.

– Jeg har veldig lyst til å gå på skole, men kan ikke fordi jeg ikke kan skrive eller lese arabisk, fortsatte 11-åringen.

Sitter bare hjemme

Også Israe (14), Mona (17), Doaa (21) og begge foreldrene forklarte seg for retten etter at familien gikk til sak mot den norske staten i håp om å få omgjort utkastelsesvedtaket, som ble effektuert 3. juli i fjor.

Samtlige fortalte at livet er satt fullstendig på hold. Faren Mohammed greier å skaffe nok penger til mat gjennom å jobbe som bilmekaniker og sjåfør, men har ikke råd til å sende døtrene på privatskole. Skal de begynne på offentlig skole, må de begynne i 1. klasse, siden de ikke kan lese eller skrive arabisk.

– Å starte helt på nytt, ville vært vanskelig for meg. De er små, og jeg er stor. De kommer til å si at jeg er dum som ikke kan arabisk, sa Mona (17).

Hadde hun fått lov til å bli i Norge, ville Mona vært godt i gang med 1. klasse på videregående.

Nå går Mona og de andre søstrene knapt ut av huset. Kanskje får én av dem være med mora og handle på markedet. Resten av dagen sitter de hjemme uten noe å gjøre.

Usikker framtid

Mona kom til Norge da hun var fem år. Hun er skoleflink, og planla å bli lærer eller sykepleier. Nå ser ikke framtida like lys ut.

– Siden jeg ikke går på skole, vet jeg ikke hvordan framtida blir. Jeg kan ikke få meg jobb. Kulturen her er sånn at ei jente som ikke har noe å gjøre, og bare sitter hjemme, ikke har noe annet valg enn å gifte seg, sa hun.

– Det kommer an på dere om vi kan fortsette med vår utdanning. Dette er vårt eneste håp, avsluttet den 21-årige søsteren Dooa i sin partsforklaring i Oslo tingrett.