Klokka er halv sju om morgenen den 17. desember 2008. NTNU-forsker Per Tovmo tropper opp i Norges Banks høytidelige lokaler i Oslo sentrum. Som koordinator for et av sentralbankens sju regionale nettverk skal han presentere hovedtallene for Svein Gjedrem og de andre medlemmene i hovedstyret klokka sju.
Rapporten er samfunnsøkonomisk krutt. Få timer etter at Tovmo har sagt sitt, tar sentralbanken markedet på senga og kutter styringsrenta med 1,75 prosentpoeng.
–At finanskrisen så kjapt ga seg utslag i realøkonomien, var veldig overraskende for Norges Bank, sier han.
Nå, bare trekvart år seinere, er finanskrisen på vikende front. Tovmo har nylig sendt fra seg en oppløftende rapport til sin oppdragsgiver. Rapporten bygger på grundige intervjuer med 40 lokale bedrifter i flere bransjer.
–Vi forventer en vekst i sysselsettingen i Midt-Norge framover. Det er mer positivt enn det vi ser i resten av landet, sier NTNU-forskeren.
Ledigheten stagnerer
Sjefredaktør Arne Blix i Adresseavisen har sett krisen herje med hans egen bedrift. Nå vil han ha siste nytt fra eliten i trøndersk arbeids- og næringsliv, og har samlet et diskusjonspanel for å høre deres synspunkter. Blix er ordstyrer og starter debatten med å stille noen sentrale spørsmål. Hvilke følger har krisen fått? Hvordan blir 2010? Hva har vi lært?
De seks i diskusjonspanelet har følere ute over hele Midt-Norge. To lyse damer fra NAV og NHO. En gråhåret herre fra handelsstanden. Og tre mørke menn fra bank, eiendom og forskning.
Ingen vil avblåse krisen. Alle mener at oppturen har startet.
Audhild Kvam er styreleder i NHO Trøndelag. I vår spurte hun medlemmene hvordan de vurderte markedssituasjonen. En av tre svarte «dårlig». Da NHO gjorde den samme undersøkelsen i høst, var det bare én av 20 som ga samme svar.
–Bildet er veldig todelt. Det er noen bransjer som går veldig bra, mens andre har det tungt, sier Kvam.
Typiske eksportbedrifter sliter fortsatt. Det samme gjør verft, rederier og aktører i bygg- og anleggsbransjen. Men ikke alle.
Da NAV Sør-Trøndelag skulle starte opp et tiltakskurs for 20 ledige bygg- og anleggsarbeidere denne uka, møtte det bare 12.
–Vi har ikke så mange ledige som vi hadde trodd, sier fylkesdirektør Bente Wold Wigum.
I øyeblikket står 2,9 prosent av arbeidsstyrken i Sør-Trøndelag uten arbeid. I Nord-Trøndelag er ledigheten enda litt lavere. Wigum er forberedt på at den fortsatt kan øke, men økingen blir neppe dramatisk.
–Situasjonen toppet seg i vår. Nå ser vi at ledigheten flater ut, sier hun.
Dropper luksus
I fjor på denne tida var bildet helsvart. Landets største bank holdt på å gå overende. Andre banker nektet å gi nye lån. Sparebank 1 SMN spådde boliglånsrenta over ti prosent. Eksportbedrifter ble tvunget til å kutte produksjonen. Folk sluttet å kjøpe møbler, biler og andre kapitalvarer.
Det kraftige rentekuttet rett før jul fikk hjulene i gang igjen, i hvert fall i deler av økonomien. Avslutningen på julehandelen ble knallsterk. Men handlemønsteret ble endret. Den trenden holder seg fortsatt.
–Folk søker helt andre typer produkter som vår del passer mye bedre enn det man så under høykonjunkturen. Da ville «alle» ha dyre, eksklusive ting. Derfor har vi hatt en mye bedre utvikling enn markedet generelt, sier Torbjørn Skei, toppsjef i Trondos.
I år har forbruket tiltatt i noen bransjer. I faghandelen går det trått. Skei trøster seg med at Ola og Kari aldri har hatt bedre råd. Før eller seinere løsner det.
–Vi forventer at vi får en utrolig sterk vekst i handelen det neste året, sier Skei.
Eiendomsinvestor Øyvind Christensen utvikler kjøpesentra i en lang rekke norske byer, med blant andre Reitan-familien på laget. Han er ikke fullt så optimistisk.
–Vi har leietakere som fortsatt sliter. De ser ingen ordentlig lysning før 2011. Fjelltoppen var for høy. Da blir også dalen dyp, sier han.
Både han og Skei tror enda flere vil gå overende før støvet etter finanskrisen har lagt seg.
–Det kom forretningskonsepter som ikke holdt mål. Nå blir de som ikke har livets rett, skviset ut, sier Skei.
Hekkbølge?
Så langt har Sparebank 1 SMN unngått de store smellene. Men bankens spesialgruppe som skal hjelpe bedrifter i trøbbel, er fortsatt i full beredskap. Haugan frykter han blir innhentet av en hekkbølge.
–Vi forventer at vi i fjerde kvartal og et stykke inn i neste år vil se svakere bedriftsregnskaper er enn det vi så langt har forholdt oss til. Det har blant annet sammenheng med at forbrukerne fortsatt er usikre, sier han.
Men det skal mer til enn en liten hekkbølge for å vippe Haugan ut av balanse. Finanskrisen satte aldri regionens største sparebank på prøve, fastslår han.
–Trøndelagsfylkene har klart seg vesentlig bedre enn en del andre regioner. Vi må bare erklære at det ikke har vært noen storkrise.
Ledelsen valgte å drive SMN nesten som normalt da verden gikk av skaftet. BN Bank ble kjøpt på billigsalg. Byggingen av nytt hovedkontor fortsatte. Og SMN holdt døra på gløtt for nye kunder. Haugan er ikke like imponert over konkurrentene.
–Nå er det mulig jeg er litt halvstygg, men jeg har i hvert fall opplevd at bankene som har vært minst å stole på, er de utenlandskeide. De norske har på mange måter stått løpet ut. Det er mye enklere å si nei – Nei! Nei! Nei! – når du sitter i Helsingfors eller København.
–Men har dere lært noe? Det er ikke tvil om at det var ganske fritt fram en stund? lurer Torbjørn Skei.
–Jeg har jobbet lenge i bank, men lar meg alltid overraske over at vi som saueflokk lar oss lede inn i en litt usunn konkurranse, svarer Haugan.
Knivingen om kundene var med på å bringe fortjenestemarginene under null, ifølge SMN-sjefen. Den tida er forbi. Når neste krise kommer, skal krigskassen være fylt til randen.
–Vi må ha større marginer for å bygge opp større buffere, sier han.
Vil snu oljepengestrømmen
Behovet for mer solide banker er én av mange lærdommer fra finanskrisen. Risikoen ved å plassere oljepengene i finansmarkedet er en annen. For Audhild Kvam i NHO er det ikke opplagt Oljefondet bør sende alle pengene ut av landet. Teknologibedrifter i Trondheim får ofte merke mangelen på risikovillig kapital.
–Det satses på forskning og utvikling, det popper opp gründerbedrifter, og på et eller annet tidspunkt dukker det opp et behov for mer kapital. Det er da det stopper, sier hun.
Per Tovmo og Ole H. Nyhus ved NTNUs Senter for økonomisk forskning publiserte i fjor en rapport som viser at det brukes langt flere forskingskroner per innbygger i Trondheim enn i andre norske storbyer. Likevel startes det flere bedrifter i de andre storbyene.
–Det er en myte at det er så mye knoppskyting i Trondheim. Forskningen gjøres her, men bedriftene etableres andre steder, sier Tovmo.
100 milliarder fra Giske?
Opplysningen kommer overraskende på panelet. Finn Haugan sender ballen videre til den sylferske næringsministeren Trond Giske (Ap). Staten er den suverent største aktøren i norsk næringsliv, men investerer minimalt i oppstartsbedrifter. I stedet velger den å være baksetepassasjer i 7000-8000 selskaper i utlandet. Det er et tankekors, mener Haugan.
–I Trondheim har vi bygget opp det som sannsynligvis er landets sterkeste miljø innen såkornkapital. Det er mange virksomheter og veldig mange dyktige folk, men de opererer med smuler. At de skal være nødt til å springe rundt i departementene for å få 100 millioner til å investere i den framtidige industrien i Norge, er nesten skammelig. Staten burde plassert 100 milliarder kroner i disse miljøene i Trondheim, sier han.
Også private må være med og løfte fram de gode ideene, understreker Haugan.
–De rikeste miljøene i Trøndelag er handelsmiljøene. De må stimuleres til å investere i industri, sier han.
Nykommer på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, Øyvind Christensen, tar poenget. Temaet er stadig gjenstad for debatt på jaktturene med industrigründer Ragnar Lyng, forteller Christensen.
–Men det er så mye lettere å tjene pengene på eiendom og handel, sukker han.
Krisens dynamikk
Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere, heter det. Det samme gjelder i høyeste grad i næringslivet. En økonomisk krise tvinger ledelsen til å ta drastiske grep. Noen mislykkes. De som står igjen, står bedre rustet for å møte framtida.
Men også de som ikke rammes direkte av krisen, blir berørt. Det siste året har både bedrifter og privatpersoner stoppet opp, stukket fingeren i jorda og spurt seg selv hva nå?
–Ingen trær vokser inn i himmelen. Når du ser alle de svære hyttene som er bygget på Oppdal de siste årene, er det kanskje greit med en pause. Krisen gir oss mulighet til å reflektere litt over hva slags samfunn vi er i ferd med å skape, konstaterer Finn Haugan.
