– Jeg mener saken er godt egnet til å bli prøvd der. Dersom norske domstoler ikke evner å trekke en grense for når barnas beste er tilstrekkelig vurdert, må EMD gjøre det, sier familiens advokat Arild Humlen til Adressa.no.
Forkortelsen EMD står for den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
LES OGSÅ: - Jeg får vondt i hjertet av å se barna mine
LES OGSÅ: Stor tro på sju søstre-seier
LES OGSÅ: Elise (12) vil ha Bayan tilbake til Namsos
Tapte i 2012
Rettsforhandlingene mellom Namsos-søstrene og staten ble avsluttet i Borgarting lagmannsrett onsdag ettermiddag. Dommen kan falle om kort tid, fastslo lagrettsdommer Agnar Nilsen før retten ble hevet.
Dersom søstrene ikke vinner fram i det norske rettssystemet, kan saken altså havne i Strasbourg. Der har norske utlendingsmyndigheter tapt før. Butt-søsknene fikk i 2012 medhold i EMD etter å ha tilbrakt 20 år i Norge. De ankom som små barn, og har nære bånd til slektninger i landet.
Advokat Humlen ser klare paralleller med sju søstre-saken, der noen av barna tilbrakte nesten ni år i Norge før de ble tvangssendt til Jordan i juli 2013.
– For meg er det helt åpenbart at hensynet til barnas beste ikke ble tilstrekkelig vurdert, sier den kjente asyladvokaten.
Nektes dokumenter
Et av hensynene Utlendingsnemnda unntok å legge vekt på, var hensynet til de to barna som er født i Norge, mener Humlen.
Nora (7) og Sara (10) nektes skolegang i Jordan, fordi de står oppført med feil etternavn på fødselsattesten fra Norge. Deres far Mohammed Fayez Al Zanghari fortalte i retten tirsdag at han har gjort utallige forsøk på å skaffe barna gyldige dokumenter i Jordan, men har møtt veggen hver eneste gang.
Også støttegruppa i Namsos har uten hell forsøkt å skaffe en ny fødselsattest med riktig navn fra Folkeregisteret.
– De sier de ikke har lov til å utstede fødselsattester til personer som ikke oppholder seg i Norge. Dette har svært store konsekvenser for barnas liv, sier støttegruppas Liv Aalberg.
– Bryter barnekonvensjonen
I FNs barnekonvensjon står det at "dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet".
Der har norske myndigheter sviktet, mener Humlen.
– Det at en skal ivareta deres identitet er et av mange vurderingsmomenter som de skal ta med. Det eneste sentrale her for meg er at utsendelsesvedtaket må kjennes ugyldig fordi barnas beste ikke er tilstrekkelig vurdert, sier han.
Prosessfullmektig Christian Galtung, som representerte staten i lagmannsretten, sto i sin prosedyre onsdag fast ved at barnas beste er tilstrekkelig vektlagt i vedtaket fra Utlendingsnemnda.