Treet er ett av fire i Trondheims hovedgate som er rammet av en smittsom og aggressiv bakteriekreft. I løpet av noen år må det kanskje felles.
Sykdomsforløpet er kommet lengst på en hestekastanje som står rett utenfor Stiftsgården. Barken er falt av på et bredt felt to meter oppover stammen.
200 hestekastanjer i byen
Arborist Anne Sofie Berg i Trondheim kommune forklarer hva som er skjedd etter at sykdommen på de 100 år gamle hestekastanjene ble oppdaget i vår.
– Det oppsto blødende sår som det rant en grønn og brunaktig væske fra. Dette rant nedover stammen, og tok livet av barken med det resultat at barken til slutt falt av. Det er i innerbarken næringstransporten skjer og når barken forsvinner, får ikke treet næring. Dette gir seg utslag i at trekronen tørker, sier Anne Sofie Berg.
Etter at mistanken om bakteriekreft ble vakt, undersøkte trespesialistene i kommunen flere trær. I gateregisteret for Trondheim er gatetrær i Midtbyen og sentrumsnære områder registrert, og 200 av disse er hestekastanjer.
Foruten fire trær i Munkegata, er det sterke symptomer på den samme sykdommen på ett tre på Torvet, ett i Schulz gate og ett i Kongens gate. Flere kan dessuten være smittet uten at det ennå er kommet til syne.
Nye prøver neste sommer
I august ble det tatt prøver av de sykdomsrammede trærne. Disse prøvene er nå analysert ved Bioforsk.
– Prøvene fra Trondheim kommune ble tatt sent på året da bakteriene var gått i en slags dvale. Vi har derfor ikke klart å isolere bakteriene. Men symptomene er så tydelige at vi med temmelig stor sikkerhet kan si at det er denne sykdommen det dreier seg om, sier forsker Venche Talgø i Bioforsk.
Trondheim kommune har bestemt seg for at det skal tas nye prøver i juni neste år.
Ny sykdom
I mellomtiden vil arborist Anne Sofie Berg følge nøye med hva som skjer med trærne.
Bakteriekreft på hestekastanjer er en relativt ny sykdom som ble oppdaget i India på 1980-tallet. Etter at den spredte seg til Europa, er trær i Tyskland, England og Nederland blitt spesielt utsatt for sykdommen. Men en har ikke lang erfaring med bakteriekreft, og det er sprikende anbefalinger om hvordan man bør håndtere sykdommen.
Strategien har tidligere vært at man lot trærne stå. Men dette har endret seg etter hvert. I Hamburg i Tyskland har en begynt å felle syke hestekastanjer over en lav sko.
Felling ikke bestemt
I Trondheim er ikke dette en aktuell problemstilling så langt.
Politikerne i Trondheim ble orientert om sannsynlige funn av bakteriekreft på hestekastanjer i byen for to måneder siden. Da ble det konkludert med at vurderingene av tiltak for kastanjealleen i Munkegata er spesielt vanskelige. Alle trærne står tett sammen og kronene har kontakt med hverandre, og antas dermed å smitte hverandre. Hvilke tiltak som skal gjennomføres, er ikke bestemt, men dersom trær må felles er det lite sannsynlig at disse vil bli erstattet med hestekastanjer.
– Hestekastanjene i Midtbyen er trær som ble plantet ca. år 1900. Det er romstore trær som setter et sterkt preg på Munkegata. Det er synd dersom de blir borte, mener Anne Sofie Berg.
