Akkurat nå venter Veterinærinstuttets beredskapsgruppe på svar på prøvene som er sendt til EU's referanselaboratorium i Weybridge i England. Det er dette instituttet som vil verifisere om det dreier seg om kugalskap, og om hvilken type kugalskap det eventuelt er.

– Det er en komplisert diagnostikk som skal gjøres, og det er snakk om å gjennomføre flere tester. Så langt har vi ikke fått noen tilbakemelding, men vi håper det vil skje raskt etter helgen, sier beredskapsdirektør i Veterinærinstituttet, Jorun Jarp.

– Mistanken om kugalskap på besetningen i Nord-Trøndelag, ble avdekket gjennom en såkalt hurtigtest. Som en del det store overvåkningsprogrammet i Norge, ble det tatt prøver fra hjernen av den døde kua, og det ble påvist prionprotein i hjernevevet. Diagnosen for kugalskap bygger på påvisning av slik prionprotein i hjernevevet. Det ga grunnlag for å gjøre ytterligere en test - såkalt immunblotting. Her sammenligner en prøven fra den syke kua med prøver fra friskt hjernevev. Det var denne testen som styrket vår mistanke om at dette kan dreie seg om kugalskap, sier hun.

– Hva skjer nå?

– Vi har som første mål å påvise eventuell sykdom så raskt og sikkert som mulig. Det har vi gjort. Det er tatt godt hånd om situasjonen fra

Mattilsynets side. Det viser at overvåkningen har fungert på en veldig god måte. Nå gjør vi ikke noe mer før vi får tilbakemelding fra England.

– Hva kan resultatene av testene fra England fortelle?

– Undersøkelsene i England kan fortelle om det dreier seg om den klassiske foringsbetingede kugalskapen - den som førte til en epidemi på 90-tallet og som smittet flere dyrearter og mennesker. Dette oppstod på grunn av bruk av kjøttbeinmel i foret til storfe. Eller det kan være den atypiske varianten som har rammet gamle individer, og som forskerne mener kan oppstå spontant hos gamle dyr. Mens den klassiske varianten av kugalskap er blitt dramatisk redusert, er det blitt flere av den atypiske varianten.

– Er begge variantene like alvorlige?

– Ja, begge er alvorlige og kan føre til at det utvikles sykdommen Creutzfeldts Jakob som angriper hjernevevet.

– Er det overraskende for den norske ekspertisen at det første tilfellet av kugalskap i Norge kommer nå?

– I en av en million tilfeller finnes sykdommen, så statistisk ville det komme en gang. Det slaktes ca. 300 000 storfe i Norge årlig, og gjennom fjorten år, har vi testet 270 000 dyr.

– Blir overvåkningen skjerpet etter dette?

– Det vet jeg ikke. Vi ser jo muligheten for det. Men det er avhengig av diagnosen vi får fra England.

– Er det grunn for oss til å holde seg unna storfekjøtt på middagsbordet?

– Å nei, ikke i det hele tatt. Det er tatt godt hånd om situasjonen. Risikomateriale som hjernevev og ryggmarg der smitteoverføringen skjer, fjernes på alt storfe som slaktes her i landet. Utviklingen av kugalskap i Norge og Europa viser synkende tall de siste tyve årene, og dette viser at tiltakene har vært veldig vellykket. Norsk storfekjøtt er trygt å spise, sier beredskapsdirektør Jorun Jarp.

Isolerer besetningen

Regiondirektør Bjørn Røthe Knudsen i Mattilsynet i Midt-Norge sier at det er innført såkalt frystiltak i den aktuelle besetningen der mistanken om kugalskap undersøkes.

– Det betyr at ingen dyr skal føres inn eller ut fra denne besetningen så lenge restriksjonene gjelder, sier han.