- Ensomhet og psykiske lidelser i enkelte samfunnsgrupper blir resultatet, sier Nord. Han er en av ekspertene som stiller spørsmål ved den nye røykeloven på verdens røykfrie dag.

Som et ledd i sin forskning har Nord selv ruslet rundt på ti brune kafeer i Oslo. Overfor Adresseavisen beskriver han hvor viktig den sosiale møteplassen er for gjestene.

- Mange er daglige gjester som kjenner hverandre, og har stedet som sitt annet hjem. Det går i pils og røyk, av og til kaffe, av og til en avis. Mange sitter lenge. For det er forskjell på det å sitte på kafé blant folk og det å sitte hjemme alene, sier Nord.

- For mange er det forskjellen mellom hvile og uro, mellom å føle seg OK og å være deprimert. For noen kan det være forskjellen mellom det å orke å leve og det ikke å gjøre det, sier han.

Hjerterå klasselov

Dette er Nords budskap til stortingsflertallet:

- Når man sitter blant disse gjestene, virker det hjerterått at landets øverste helsemyndigheter vil behandle utsatte grupper på denne måten. Men det er vel egentlig mest tankeløshet, forårsaket av manglende nærhet til disse menneskenes liv. Røykeloven er en klasselov. Den er faktisk en særlig illegitim sådan, sier han, og forklarer:

- I én del av samfunnet, preget av høy utdannelse og sunne, velstrukturerte liv, hvor røykere er i minskende mindretall, ønsker mange seg fullstendig røykfrihet. Det kan man på en måte forstå. Men med hvilken moralsk rett forlanger disse sensitive, helseorienterte borgerne at den samme røykfrihet skal gjelde i et helt annet rom av samfunnet. Et rom hvor de aldri setter sin fot, hvor det rår en annen folkelig kultur og hvor både gjester og de fleste servitører har andre verdier og interesser, spør Nord. Helseforskeren presiserer at han ytrer seg som privatperson.

Større ensomhet

Også Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU, er bekymret.

- Jeg synes det er synd hvis den nye røykeloven presser folk bort fra deres faste møteplasser og hjem til hyblene. Loven vil kunne føre til en større ensomhet for folk som ikke har det så hyggelig fra før, sier Westin.

- Den viktigste innsatsen i kampen mot røyking bør settes inn mot ungdom. Så får man heller slutte å være så moralistisk mot dem som har røkt en stund. Det hadde kanskje heller ikke vært så dumt å se nærmere på Sintefs løsning, røykegardinen, sier Westin. Professoren synes imidlertid det er bra at den nye røykeloven beskytter ansatte i utelivsbransjen.

- Men man må ha mer enn en tanke i hodet samtidig. For et sted blir entusiasmen for den store, sunne helsen for stor.

En følgesvenn

Dagfinn Bjørgen, leder i foreningen Mental Helse i Sør-Trøndelag, tror den nye røykeloven vil kunne bli en stor belastning for mange mennesker.

- For mange i vår forening er røyken en nødvendig følgesvenn for å kunne håndtere hverdagen. Dette kan føre til mer isolasjon, sier han.

- Gammeldags

Helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) fnyser av helseforsker Erik Nords kamp for dem som kan bli sosialt isolert av røykeloven.

- Påstandene om at den nye røykeloven er en klasselov, er et uttrykk for en radikalisme som er gammeldags, sier Høybråten.

- Hva er så sosialt høyverdig ved å kjenne skadevirkningen av røyking og ikke ta konsekvensen av det, sier han.

Helseforsker Erik Nord er rystet.

- Når ble det gammeldags å ha solidaritet med andre mennesker? Og når ble det gammeldags å ha empati med mennesker som lever andre liv enn seg selv, spør Nord.

- Problemet med den nye røykeloven er at den totalt mangler konsekvensutredning. Hvis Høybråten ikke skjønner dette, er det fordi han totalt mangler innsikt i andre miljøer enn de han selv vanker i, sier Nord.

Den nye røykeloven trår i kraft 1. juni neste år. Stortingsflertallet bestemte i april at det skal innføres det røykeforbud på alle serveringssteder i landet.