Bettie (Catherine Deneuve) er en kvinne på vei fra middelaldrende til gammel som driver en liten restaurant sammen med sin mor i en søvnig fransk havneby. Bak den trøtte fasaden ligger minner fra en vunnet missekonkuranse som ble til en tapt mulighet. Skjønnheten er borte, mulighetene er borte, og da den siste flyktige romantiske forbindelsen svikter henne, setter Bettie seg i bilen og drar.
Til å være en film som forkynner budskap som «livet går videre» og «veien blir til mens du går» er «Betties reise» også et bevis på reisen ikke nødvendigvis er halve opplevelsen. Som road movie er den uengasjerende. Starten og slutten står dermimot støtt, og rammer inn filmen på en måte som gjør at man glemmer midtpartiet. Skuespillerprestasjonene veksler stort, med Deneuve og hennes barnebarn som høydepunkt, mens hennes datter er skuffelsen.
Catherine Deneuve gjør en rolle skreddersydd for henne. Hun var en av 60-tallets vakreste franske skuespillere, selv om hun kanskje er mest kjent for å spille biseksuell vampyr i Tony Scotts «The Hunger» fra 1983. Metapoenget med hvordan Bettie speiler et annet univers hvor en vakker kvinnes karriere aldri tok av tilfører filmen et ekstra nivå, men er nok vanskeligere å plukke opp for et publikum utenfor Frankrike.