Det kan ta opp til fire uker fra pasienter blir tatt inn til behandling ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), til utredning settes i gang.

Fristen for vurdering er ti dager.

– For at det skal være en reell oppstart av behandlingen må utredningen starte. Her blir pasientene tatt inn, men må så vente, sier revisjonsleder Mona Parow hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. –Da kommer ikke ventetiden til pasienten frem i noen offisiell statistikk. Det er et brudd på reglene.

Funnene kommer frem i en tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I denne påpekes: «BUP Klostergata sikrer ikke at alle barn og unge med rett til nødvendig helsehjelp gis helsehjelpen innen fastsatt individuell behandlingsfrist».

Helseforetaket må gjennomgå virksomheten ved BUP og finne årsaken til at pasientene må vente, påpeker Fylkesmannen.

– Kapasitetsproblemer kan være en av årsakene til at pasientene venter på reell oppstart, utredning og behandling, sier Parow. Hun mener at det må bygges et rammeverk slik at behandlingen starter tidligere.

Foretakstillitsvalgt for psykologforeningen ved St. Olavs Hospital, Dag Stormbo, mener rapporten er alvorlig fordi den skaper usikkerhet om det forekommer uforsvarlig venting etter formell behandlingsstart ved BUP Klostergata.

– Kan bli dårligere

– Det kan være faglige grunner til at det går tid mellom første og andre konsultasjon, men i de fleste tilfeller er det mest fornuftig å komme i gang med utredning og behandling kort tid etter første inntakssamtale. Pasienter kan bli dårligere i løpet av venteperioden, sier Stormbo.

– Vi tror ingen behandlere ønsker å legge opp til unødvendig venting for sine pasienter. Slik venting kan ha sammenheng med et stort arbeidspress i poliklinikkene, som særlig er rapportert ved flere poliklinikker i BUP, fortsetter han.

Det kommer også frem i rapporten at ansatte har manglende kunnskap om kartlegging av selvmordsrisiko.

Viktig kartlegging

– Det er meget viktig å ha gode rutiner ved første samtale, fordi noen pasienter kan være sykere enn det de umiddelbart gir uttrykk for. God kartlegging kan avdekke høy selvmordsrisiko, og med riktige tiltak kan behandlere bidra til å redusere risikoen, sier foretakstillitsvalgt Stormbo.

St. Olavs har tatt grep for å sikre at ansatte som driver kartlegging av selvmordsrisikoen har riktig kompetanse, opplyser revisjonsleder Parow.

Øker kapasiteten

BUP Klostergata sier de ikke opererer med interne ventelister. Kapasiteten ved avdelingen skal snart økes.

Seksjonsleder Erik Wammer sier at BUP Klostergata fordeler pasientene etter hvert som de blir tatt inn til poliklinikken.

–Vi har ikke interne ventelister. Det kan i enkelte tilfeller ta tid før behandlingen starter, men barn og unge med alvorlige depresjoner og fare for selvmord får behandling med en gang, sier Wammer.

– Har man for eksempel konsentrasjonsvansker, kan det være at man må vente litt lengre på time, fortsetter han.

Seksjonslederen legger ikke skjul på at behandlerne ved avdelingen har fulle arbeidsdager, spesielt siden de har hatt en økning i antall henvisninger til BUP. Situasjonen skal derimot endre seg fra høsten.

Får flere ansatte

– Det har vært en omorganisering internt i BUP som gjør at vi får flere ansatte på denne poliklinikken fra september. Det gjør at vi får flere behandlere og det øker kapasiteten. Det kommer til å bedre behandlingssituasjonen, sier Wammer.

Frem til begynnelsen av neste år skal i alle fall seks nye behandlere overflyttes til avdelingen. Flere pasienter skal få poliklinisk behandling, i stedet for at de legges inn.

– Kartlegger alltid

Wammer opplyser at alle behandlere har tatt kurs eller utdanning innen kartlegging av selvmordsrisiko.

–Vi kartlegger selvmordsrisikoen til alle barn og unge som blir tatt inn til oss. Det er en standardvurdering som alltid skal gjøres når pasienter kommer hit. Det skal også fremgå i journalen at en slik kartlegging er gjennomført, sier seksjonslederen.