I forbindelse med det nesten tre måneder lange oppholdet på Valstua gård på Rena fortalte Breivik til de sakkyndige Terje Tørrissen og Agnar Aspaas at han følte at noen overvåket ham.

LES FLERE SAKER OM RETTSSAKEN HER

FØLG ADRESSA.NOs JOURNALISTER PÅ TWITTER #ADRESSALIVE

- Han trodde politiet kunne finne på å hacke datamaskinen hans og at kapittel tre som omhandlet aksjonen kunne utløse en overvåkning, sa Aspaas mandag ettermidag i tingrettssal 250 i Oslo tingrett.

Trodde han var overvåket

I en av samtalene med Aspaas fortalte Breivik at han opplevde en episode som gjorde at han ble mistenksom 18. juni i 2011.

- På vei fra Oslo til Rena hadde observanden koblet ut lysene fordi han ønsket å prøve ut blålys på bilen. Han møtte politipatrulje, men de stoppet ham ikke selv om han kjørte uten lys. Senere traff han en sivil politibil med tre antenner, og da han kom frem til gården var låvedøra åpen. Han ventet 20 minutter før han bestemte seg for å gå inn og slo fra seg tanken om spaning, gjenfortalte Aspaas.

Han forklarte denne følelsen av overvåkning ved å kommentere at «alle har en sunn grad av paranoia». Til tross for det lot han mobilen ligge hjemme da han spanet på Utøya fordi han fryktet politiet spanet på ham via basestasjonene.

Rettspsykiater Aspaas hadde fire samtaler med Breivik alene, mens kollega Tørrissen hadde fem samtaler. De gjennomførte to samtaler sammen. Førstnevnte snakket en del med Breivik når det gjaldt forventningene om tortur.

- Selv om han visste at det ikke brukes i Norge, så hadde han gjort seg noen tanker. Han trodde politiet kunne la seg rive med av følelser og bli irrasjonelle. Det var også en liten sjanse for at Stoltenberg kunne presse på for å få ut informasjon av Breivik, sa Aspaas.

Under pågripelsen ønsket Breivik å fremstå som fryktløs, og han så også for seg en lynsjestemning like etter at det ble kjent hvem som sto bak.

- Han så ikke bort fra at statsministeren ville «arrangere en ulykke», sa Aspaas.

Merket forakten i fengslingsmøtet

Under fengslingsmøtet i februar i år innrømmet Breivik at han var nervøs før møtet med offentligheten.

- Han merket at han var omgitt av mennesker som hatet ham, og 30 journalister som omtalte ham som «ondskapen selv». Han merket deres forakt gjennom blikk og kroppsspråk straks han kom inn i salen. Men han hadde på sitt «game-face» og la vekt på å framstå som selvsikker og viljesterk. Han følte han lyktes i å formidle dette inntrykket, sa Aspaas.

I samtalene med Aspaas kom det også frem at Breivik vil bruke tiden etter rettssaken på å skrive essays, bøker og videreutvikling av kompendiet. Han ønsker også å lage et europeisk nettverk, men denne gangen skal han kjempe med pennen som han selv sier.

- Han sier at han er sterkt motivert og gleder seg til å ta fatt på skrivingen etter rettssaken.

14. mars i år ble den siste samtalen mellom de rettssakkyndige og Breivik gjennomført. Den judisielle observasjonen hadde foregått i to uker, og det hadde nylig vært opplesning av tiltalen.

- Vi spurte om hans reaksjon. Han svarte at det var grusomme beskrivelser, og vanskelig å ikke bli berørt. Han hadde stålsatt seg. «Jeg ble lei meg, og måtte gjenoppleve marerittet. Jeg kjenner sorg på vegne av de omkomne», sa Breivik, men benektet at han hadde noe emosjonelt utbrudd, fortalte Aspaas.

Mener Sørheim og Husby diktet opp

Breivik har sagt til Tørrissen og Aspaas at noe av det som er gjengitt i rapporten til Husby og Sørheim er oppdiktet. Tidligere har Breivik hevdet at det er minst 200 løgner i første rapporten. Han ble konfrontert med en del uttalelser som han skal ha sagt til de to første rettspyskiatriske sakkyndige.

- Han hevder blant annet at det er oppdiktet at han skal ha sagt at han ønsket å bli regent i Norge og ta navnet Sigurd Korsfareren II. Han mener han kun har sagt at han kan tenke seg å være medlem av et vokterrråd. Observanden mener han har for mye blod på hendene til å bli konge i landet, fortalte Aspaas.

Nektet IQ-test uten forberedelser

Etter at Aspaas hadde gått gjennom sine bemerkninger, var det Tørrissen sin tur til å forklare seg om sine samtaler med Breivik. Han fortalte at varigheten av samtalene med terroristen varierte mellom to og fem og en halv time.

- Han sier også at det egentlig skulle vært japanske eller sør-koreanske sakkyndige til å vurdere ham på grunn av æresbegrepet. Han tar opp dette med Bushido-kodeksen flere ganger. Den består av mange prinsipper som gjelder for å være nobel og inneha ære. Men han har kanskje laget sin egen variant av tolkningen, fortalte Tørrissen.

Det ble foreslått å gjennomføre en IQ-test av Breivik. Tørrissen fortalte at Breivik synes det var en dårlig idé, uten at han fikk anledning til å forberede seg. Rettpsykiateren sa at det var uvanlig å forberede seg til en slik test.

- Observanden fortalte om en online-test, der han skal ha fått 130 poeng. Dersom dette kom ut så fryktet Breivik at media ville bruke det mot ham, sa Tørrissen.

Tvilte på egen konklusjon

Under rettssaken ble Tørrissen i tvil om sin egen og Aspaas’ konklusjon. Han syntes det var rart at Breivik ikke hadde vist følelser i retten så langt, og ønsket å snakke nærmere om dette med siktede. 8. mai hadde han derfor en ny samtale med Breivik.

- Årsaken til at jeg spurte var at da det hadde gått ei uke så begynte jeg å tvile, sa Tørrissen. Da hadde han sett Breivik forklare seg i flere dager om terrorangrepet.

Han måtte spørre seg selv om Breivik hadde endret seg, og han hadde kunne ha en psykose.  Den 20 minutter lange samtalen foregikk i underetasjen i tinghuset, og forsvarerne til Breivik var til stede.

- Vi gikk gjennom hvordan saken artet seg for ham, og hvordan han taklet det følelsesmessige aspektet ved rettssaken.  Jeg kom frem til at status presens var uendret, og at konklusjonen var den samme, sa Tørrissen.