Fra vitneboksen beskrev sønnen som empatisk, med en sjelden kraft. Nå håper hun at terroristen aldri slipper ut igjen.

LES FLERE SAKER OM RETTSSAKEN HER

FØLG ADRESSA.NOs JOURNALISTER PÅ TWITTER #ADRESSALIVE

- Det aller viktigste er at gjerningsmannen blir buret inne og aldri kommer ut igjen. Det fremstår for oss som om han er veldig klar over hva han har gjort, sa Vesterhus i Oslo tingrett.

- Enormt savn

Onsdag formiddag fortalte hun om hvordan familien opplevde 22. juli og tiden etterpå. Savnet etter sønnen Håvard Vederhus er enormt.

- Han var en veldig empatisk og varm person, en veldig god gutt. Han var en helt sjelden kraft. Han hadde et godt hode, et godt intellekt, veldig stor arbeidsglede, og sammen med en voldsom empati og varme. Det er klart det er et enormt savn, sa moren i retten.

Fredagsettermiddagen 22. juli i fjor var hun og mannen på vei hjem fra sine jobber i departementene, da bomben gikk av i Oslo. Sønnen Håvard ringte faren fra Utøya for å høre hva som foregikk.

- Han var lettet over at vi var i sikkerhet, fortalte moren i retten.

Kort tid etterpå snakket de med sønnen igjen. Da hadde Anders Behring Breivik gått i land på Utøya.

- Han forteller at det er skyting der. Han gråter og er i oppløsning. Han er veldig fortvilt. Han sier de har løpt ned til vannet, at de gjemmer seg der. Han forteller at noen er skadd, sa Vesterhus i rettssal 250

Hun forsøkte å roe ned sønnen over telefonen, og fortalte ham at de skulle skaffe skaffe hjelp. På denne tiden ringte eldstesønnen 112.

Mens familien fortvilet forsøkte å ringe etter hjelp, opplevde de at alvoret ikke hadde gått opp hos de som svarte. Moren beskrev det som at de var i «kampmodus» denne timen.

- Det var som å være kjempende, med følelsene helt utenpå, hvor fortvilelsen ble større og større. Var det ingen som forsto dette, hvor alvorlig det var? Svarene virket jo helt på tur. For oss så var alvoret så tydelig, sa hun.

Etterlyste helikopter

Fra da av hadde hun kontakt med sønnen på sms.

- Hva er det han formidler da, spurte bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen.

- At de trenger hjelp, at de må få helikopter og at forsvaret må settes inn. På et senere tidspunkt formidler han også at politiet er på vei, i lufta og på vannet, sa Vesterhus.

- Når hadde du sist kontakt med Håvard, spurte Mette Yvonne Larsen.

- Litt over klokken seks. Jeg sendte spørsmål til ham om det var rolig der nå. Han sendte tilbake til meg: «De skyter nå», sa moren preget i retten.

Hun la til at sønnen hadde lagt ut følgende oppdatering på Facebook litt over klokken 18: «Vi gjemmer oss og lever».

Gjerningsmannens ansvar

I ettertid har hun hatt vært plaget med tanker om hun skulle gitt sønnen andre råd.

- Vi skulle ha sagt til Håvard at han skulle ha svømt, men vi visste jo ikke hvor langt det var. Han var jo en veldig god svømmer. Og det med at de ikke burde vært mange sammen, for eksempel. Men han sa jo at det var mange skadde der, det var ikke naturlig å si at han bare måtte stikke.

- Hvem er det som har ansvaret for det som skjedde, egentlig, spurte bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen.

- Det er gjerningsmannen.

Det tok seks dager før Håvards foreldre, storebror og lillesøster fikk endelig bekreftet at han var omkommet.

- Det er som at vi går litt i stykker alle sammen. At hver og en av oss går litt i stykker, sa Kirsten Vesterhus.

- Det er ingen ting som gir mening og har verdi på samme måte lenger. Det er jo en veldig tung ting å gjennomleve, men vi må holde fast på at det går an å komme seg gjennom det her, at sorgen vil endre mening og karakter, sa hun, og fortalte om sorgen ved tanken på alt sønnen ikke får oppleve.

Og alt det de ikke får oppleve sammen.

Kritikk

Etter 22. juli har ikke familien lagt skjul på kritikk mot politiets håndtering.

- Vi mener jo at de ungdommene ikke har fått den hjelpen de skulle ha fått, og vi mener jo at vi har hatt store problemer med å få svar på våre spørsmål. Jeg vil si at det absolutt har lagt stein til byrden, sa Kirsten Vesterhus.