Onsdag morgen tok Østbø plass i vitneboksen. Som representant for de etterlatte etter ofrene i Regjeringskvartalet skulle han fortelle retten om hvordan tiden etter terrorangrepet hadde vært.
LES FLERE SAKER OM RETTSSAKEN HER
FØLG ADRESSA.NOs JOURNALISTER PÅ TWITTER #ADRESSALIVE
- Hun var et menneske som man måtte bli glad i, sa han i retten. Østbø ble bedt om å beskrive kona Tove Åshill Knutsen som ble drept av bomben.
- Jeg ringte og ringte
- Hun var full av liv, morsom og glad. En som var god å dele livet med. Hun levde i nuet, sa han om kona han mistet.
Han beskrev en livsglad og omsorgsfull kvinne, som var glad i blomster og levende ting. Kvelden før terrorangrepet hadde ekteparet kost seg med en flaske vin på. Det var sol, de hadde notert oppskrifter fra «Sommeråpent» og hadde kjøpt inn ingredienser til å lage maten senere.
- Jeg er glad for at jeg svarte ja da hun foreslo at vi skulle ta en vin den kvelden, sa Østbø.
Mens Østbø slet med å holde følelsene igjen satt Anders Behring Breivik uberørt i stolen sin. Han så bort på vitnet og bistandsadvokaten mens han innimellom forsynte seg med vann. Blant publikum kunne man høre stille gråt og mange tørket tårer.
Østbø var hjemme og hadde sin siste dag før ferien, mens kona Tove Åshill Knutsen jobbet i Regjeringskvartalet. Hun fikk i løpet av dagen beskjed om at sykkelen ikke var ferdig reparert, og skulle derfor ta t-banen. Hun gikk gjennom Akersgata.
- Etter dette vet alle hva som skjedde, sa han stille i retten.
Han fikk ikke vite noe om bomben før en kollega av kona ringte og spurte om hun hadde kommet hjem.
- Jeg slo på tv-en og fikk med meg hva som hadde skjedd. Jeg ringte og ringte, men kom til telefonsvarer. Det vekslet mellom håp, redsel og fortvilelse, sa han.
Fikk beskjed fra presten
Sent på kvelden fikk han beskjed fra prestetjenesten. Dagen etterpå ble fylt med mange praktiske gjøremål, og Østbø fortalte at reaksjonen kom flere måneder etterpå.
- Det er mye å ta stilling til. Både følelser mot tiltalte, sin egen sorg og den massive oppmerksomheteten. Personer som mister noen i en trafikkulykke er sannsynligvis mer ensomme i sin sorg. Vi fikk veldig mye støtte og forståelse. Fra naboer, fra samfunnet generelt, understreket Østbø.
Dagens forhandlinger i rettssal 250 i Oslo tingrett var satt av til vitner ført av bistandsadvokatene. De ønsker et skifte i rettssaken før den avsluttes fredag. De fire siste dagene har det vært tilregnelighetsspørsmålet som har vært sentralt. De fire rettspsykiatrisk sakkyndige har fått lagt frem sine rapporter og konklusjoner.
- Nå ønsker vi å bringe denne saken tilbake til hva den egentlig handler om, sa bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen til NTB.
Østbø fortalte at støtten fra familie og kolleger betydde mye i tiden etter begravelsen.
- For meg var det viktig å ta livet tilbake, Det er ofte hardt, men det er viktig for meg å fungere, sa han.
Kjente på hat og sinne
Da rettssaken startet ble han skuffet over måten ofrene ble omtalt under obduksjonsrapportene.
- Hvert enkelt offer ble et kasus. Det var noen få minutter hvor de ble klinisk omtalt. Det var levende mennesker. Den dimensjonen ble borte, sa Østbø.
- Det er disse menneskene denne saken handler om, la han til.
Støttegruppen som Østbø har vært en del av har vært god terapi. Han innrømmet at han kjente på hat og sinne i starten
- Dette er ikke politisk korrekte holdninger. Jeg ønsket at han skulle brenne innerst inne i det dypeste helvete. Slike følelser er en del av sorgen, sa Østbø, og mener at den kollektive sorgen i Norge er preget av denne korrektheten.
- Det er fint at vi har roser i hånden, men det kan også være noe i det å si at vi er forbanna og at vi ikke godtar sykdomsforklaringen. Vi må også tørre å si at det er noen ting vi ikke godtar. Alt trenger ikke passe inn i den norske «harmoni»-modellen, sa han ærlig fra vitneboksen.
