Pasienten var flere ganger til undersøkelse og behandling for hudkreft hos hudlegen i Trondheim, fra juni 2013 til februar 2015.

Ved siste besøk hadde hun et nytt sår på nesen som ikke ville gro, men det ble ikke tatt noen vevsprøve.

Seinere behandling hos andre leger viste at hun hadde en ondartet hudkrefttype, som måtte fjernes med kirurgi.

Store deler av hud og underhud på pasientens nese ble tatt bort, og seinere måtte det også fjernes hud fra halsen for å sette på nesen.

Søkte på nettet

Pasienten kritiserer hudlegen for ikke å ha tatt en vevsprøve fra området hvor hun hadde hudkreft.

Hun mener at sykdomsbildet ville vært annerledes, og at hun hadde sluppet flere av inngrepene, hvis hun hadde fått riktig behandling tidligere.

- Pasienten har på egen hånd gjort undersøkelser på internett og funnet en rutine for hvordan denne type kreft skal behandles, der vevsprøve inngår som standard, sier fylkeslege Jan Vaage til Adresseavisen.

Fylkeslegen i Sør-Trøndelag har innhentet opplysninger fra behandlende hudlege, som ikke lenger jobber i Trondheim. Pasienten har deretter kommet med ytterligere kommentarer, og det er innhentet uttalelse fra en sakkyndig spesialist ved Rikshospitalets hudavdeling.

- Den sakkyndige gir i uttalelsen uttrykk for at det å sette i gang første gangs behandling, slik det er gjort i denne saken, er innenfor normal praksis ved etablerte hudlegesenter i Norge. Men den sakkyndige stiller spørsmål ved at det ved siste behandlingskontakt ikke ble tatt vevsprøve, sier Vaage.

Burde tatt vevsprøve

Han forteller at det for disse sykdommene vil være rutine å ta vevsprøve allerede ved første kontakt.

Men i og med at sykdommen har et karakteristisk utseende, vil erfarne leger skjønne hva det dreier seg om ved bruk av undersøkelsesutstyr, hvor man ser på forandringen med sterk forstørrelse.

- Det å sette i gang med den minst inngripende, men mest effektive behandling, slik det ble gjort her, vurderes ikke som uforsvarlig i første omgang. Men når tilstanden vendte tilbake, så burde det vært tatt en vevsprøve, sier fylkeslegen.

Bekymringsmelding

Den aktuelle hudlegen jobbet en periode i Trondheim, men har jobbet andre steder før og etter.

Fylkeslegen i Rogaland sendte i 2014 ut en bekymring angående denne hudlegen.

- Bekymringsmeldingen ble sendt oss, etter som legen på det tidspunktet jobbet her, sier Vaage.

Fylkeslegen i Rogaland hadde opprettet en tilsynssak, der det var stilt spørsmål ved måten hudlegen hadde håndtert noen hudsvulster på.

En pasient måtte vente for lenge på å få gjort en utvidet kirurgi etter tidligere funn av hudkreft. Dette var uforsvarlig og representerte et brudd på spesialisthelsetjenesteloven, paragraf 2–2. Tilsynssaken ble avgjort i januar 2014.

- Det er en utfordring med leger som flytter rundt og møter ulike tilsynsmyndigheter. Har du tidligere hatt en tilsynssak, og begår samme feil flere ganger, så kan summen av saker føre til oversendelse til Helsetilsynet og en strengere reaksjon, sier fylkeslege Jan Vaage.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gjennom sitt tilsyn funnet grunnlag for å oversende saken til Statens helsetilsyn for avgjørelse og vurdering av administrativ reaksjon etter helsepersonelloven.

Det vises til at Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell advarsel for pliktbrudd, og at det i grove tilfeller også kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

Legen svarer

Hudlegen kjenner seg ikke igjen i Fylkesmannens fremstilling av saken.

- Det er viktig at fakta kommer ordentlig på bordet, før man tar en avgjørelse. Her har Fylkesmannen etter min mening trukket konklusjonen for raskt, uten å ha alle opplysninger i saken, sier legen til Adresseavisen.

Hudlegen understreker at saken ikke er avgjort.

- Fylkeslegen burde ifølge retningslinjene ikke gi inntrykk av at saken er avgjort, verken direkte eller indirekte. Det er Statens helsetilsyn som må gjøre en vurdering av saken og komme med en avgjørelse, sier hudlegen.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.