Thorvald Stoltenberg unner ikke noe menneske å havne i den situasjonen han har vært i det siste halvannet året.
Den høyt respekterte tidligere utenriksministeren og fredsmekleren forsto at han måtte følge det rådet han selv alltid har gitt til mennesker i nød: –Du må ikke gi opp!
- Hadde jeg satt meg ned da, ja, da kunne jeg talt dagene til det var slutt.
Jens ringte i morges
Landsmøtet i Norges Røde Kors ble lagt til Trondheim i år, og som tidligere president er Thorvald Stoltenberg selvsagt til stede. Lørdag tok han en pause fra kongressalen på hotellet og diskusjonene for at vi skulle treffes, slik vi har gjort så mange ganger både her til lands og ikke minst ute i de deler av verden som har stått i brann på grunn av menneskenes dårskap.
- Du verden hvor varmt det er i Trondheim i dag, sier Stoltenberg når vi spaserer på Brattøra og lar blikket hvile på bølgene som duver nesten sommerdovent mot Munkholmen.
Så legger han til at han håper varmen ikke vitner om at kloden er i ubalanse på grunn av menneskelig uforstand. Klimakrisen opptar den gamle politikerkjempen, slik krig og konflikter fortsatt gjør det selv om han ikke lenger er en del av verdens utenrikspolitiske a-lag.
Nå har han overlatt den rollen til sønnen, som ble generalsekretær i Nato i forrige uke.
- Jens ringte fra Brussel i morges for å høre hvordan det står til med meg. Jeg snakker med hans søster, Camilla og ham hver dag. De passer på meg, smiler 83-åringen.
Vær deg selv, Jens
- Fantastisk. Jeg er så stolt at jeg holder på å sprekke, sier Thorvald Stoltenberg om utnevnelsen av Jens Stoltenberg til Nato-sjef.
- Men det er en uhyre vanskelig jobb. Jeg har kjent Jens i hele hans liv og tror han er vel egnet for jobben. Ikke at det er så viktig hva jeg mener, sier han, før han lar en liten latter følge setningen om at Angela Merkel og Barack Obama må ha ment det samme.
Syria er i oppløsning, den muslimske terrororganisasjonen IS halshogger journalister og hjelpearbeidere for åpen tv-skjerm, aldri har så mange Røde Kors- og Røde Halvmåne-medarbeidere mistet livet i kriger siden den andre verdenskrig. Og i nabolandet vårt mer enn rasler Vladimir Putin med sabelen.
- Hva slags råd ga du Jens før han reiste til Brussel?
- Da Jens ble statsminister første gang bestemte Karin og jeg at vi i våre stillinger som mor og far ikke skulle gi råd. Jens skulle ha et fristed når han var sammen med oss.
- Noe sa du vel da han dro?
- Gjør alt du kan for å være deg selv, var det jeg sa i klemmen han fikk da han dro ut døra for å reise til Brussel, sier Stoltenberg. Før han legger til at det gjorde inntrykk på ham da Putin og Dmitrij Medvedev sa at Jens var en bra mann.
- Det er ikke det de pleier å si om Nato-sjefen. Men de kjenner Jens fra forhandlingene mellom Norge og Russland om delelinjen i Barentshavet, sier Stoltenberg.
Vi er ikke sjalu
- Du er på oppløpssiden, i livets høst, har hatt tunge stunder de siste årene, men virker likevel å være i veldig bra form?
- Jeg er ikke i så veldig bra form. Dessuten vil jeg ikke si at jeg har kommet så langt som til livets høst. Jeg har passert høydepunktet i mitt liv, men det er ikke det samme som at det er høst. Det er vår... Nei, jeg skal ikke spøke bort dette. Jeg tenker ikke så mye på alderen, jeg gleder meg over dagen. Jeg har ny kjæreste, Anja Breien, du vet det? Jeg har aldri sett på det som en umulighet. Jeg ble meget glad da det inntraff. Jo bedre ekteskap du har hatt, dess lettere er det å gå løs på et nytt forhold. Det er for øvrig ikke snakk om ekteskap, men om et forhold.
Thorvald Stoltenberg presenterte meg for sin kone Karin for mange år siden, og vi snakker litt om henne og at hun var hans store kjærlighet siden deres unge år, før han sier at de hadde et godt ekteskap.
- Anja er enke, jeg er enkemann, og det gjør at vi kan snakke fritt om våre tidligere kjærester uten å frykte at den andre blir sjalu. Jeg har lyst til å snakke om Karin hver dag, og nå får jeg gjort det med Anja.
Kanskje bystyret
Før gikk Thorvald de seks etasjene opp til leiligheten i Mogens Thorsens gate i Oslo med ryggsekk som kunne veie både 20 og 30 kilo for å holde formen ved like. Etter sykdom klarer han ikke å gå så mye og nøyer seg med å svømme annenhver dag. Målet er at formen skal bli bedre, slik at han atter kan gå i sine trapper, dog uten 30 kilo på ryggen.
- Jeg hørte på Dagsnytt forleden at du gleder deg til valgkampen og at du står på Arbeiderpartiets liste i Oslo. Hva om du havner i bystyret?
- Så er det bare å gå inn for det, klart det. Men jeg tror ikke det er noen fare for det.
Thorvald Stoltenberg har deltatt i alle Arbeiderpartiets valgkamper siden 1965 og sier at det er vanskelig å tenke seg noe han synes er artigere enn å reise rundt i landet og snakke med mennesker om det han mener er viktig.
Mandela hadde håpet
Tapet av datteren Nini følger ham livet ut. Men det er noe de to hadde sammen som også vil rekke for resten av Stoltenbergs liv.
- Håpet. Det er mitt råd til alle narkomane, deres pårørende eller venner som tar kontakt med meg, det skjer minst en gang i uken. Gir du opp håpet, gir du opp muligheten til å bli frisk. Eller til å bidra til en bedre verden.
Da Karin og Thorvald ble klar over Ninis narkotikaavhengighet, la de tre en plan for hvordan Nini skulle bli rusfri i løpet av to år.
- Det tok 20 år, med store skuffelser, store gleder. Men vi sto på. Håpet la vi aldri bort, sier han, og forteller om tre politiske giganter han har lært om håp av. Nelson Mandela, Aung San Suu Kyi og Václav Havel satt fengslet fordi de sto opp for det de tror på i livet.
Det sterke ordet håp
De tre hadde en ting til felles:
- Da jeg spurte hvordan de holdt ut, var svaret det samme fra alle. De ga aldri opp håpet om at de en dag ville bli løslatt, slik at de kunne fortsette det politiske arbeidet. Håp er et utrolig sterkt ord. Det er nødvendig for meg å bygge mitt liv på det ordet.
- Men hvordan kan vi håpe på en bedre verden nå som råskapen synes verre enn noensinne?
- Det er ikke sikkert verden er råere enn den var. Men den er kommet nærmere. Jeg vokste opp i verden da det var farlig å være fattig. I dag blir det stadig farligere å være velstående, fordi så mange blir holdt utenfor. Vi har generasjoner med arbeid fremfor oss for å skape en tryggere verden, vi må ha styrke for å skape fred. Og håp.
