Her blir diabetikeren tilbudt ispinner og søt kjeks som eneste «mat» til lunsj.
Folkedal bor på Charlottenlund helse- og velferdssenter i Trondheim sammen med stort sett bare demente eldre. Selv er den tidligere universitetslektoren helt klar i hodet.
– Her sitter beboerne og gaper foran tv-en, sier han.
Venter på svar
Folkedal fikk ALS-diagnosen i januar. I tillegg har han diabetes type to. På rommet hans har lampene stått uten lyspærer siden han kom hit for nesten tre måneder siden. Her ligger han og stirrer i taket, eller ser på tv. Aktivitetsgruppa inviterer innimellom til aktivitet.
– Da er det bingo det går i, sier Folkedal.
Han må ha hjelp av pustemaskiner om natten og rutinemessig flere ganger på dagtid. Mangelen på sosial kontakt tærer på den alvorlig syke, men mentalt oppegående mannen. Da han fikk ALS-diagnosen søkte han selv om sykehjemsplass. Lite visste han om den manglende oppfølgingen som ventet.
– Jeg er så oppgitt og sint over at jeg må bråke og klage for å få det jeg trenger, sier han.
Folkedal har søkt om overflytting til Ladesletta helse- og velferdssenter, der de har mer kompetanse på nevrologiske sykdommer. Det er én og en halv måned siden søknaden ble sendt inn, men fremdeles har han ikke hørt noe.
Hverdagen blant demente er ikke det eneste han reagerer på ved senteret. Han kaller generelt maten for en vits, og reagerer særlig på at han blir tilbudt godterier som måltidserstatning.
Is og kjeks til lunsj
Helse- og velferdssenterets måltidsrutine er fire fullverdige måltider per dag, pluss mellommåltider etter ønske og behov. Diabetikeren Folkedal har ved flere anledninger blitt tilbudt en ispinne som eneste næring til lunsj. Når han spør pleierne om et alternativ, får han tilbud om søt kjeks. Små beger med sukkerholdig yoghurt har også blitt servert. I beste fall har han fått en banan eller søt fruktsuppe – hvilket han heller ikke skal spise. Når han spør hvorfor han blir tilbudt sukkerbombene, får han til svar at «de andre liker det».
– Lunsjen er alltid utilstrekkelig. Jeg ønsker og har behov for friske grønnsaker og frukt, men det er stort sett totalt fraværende, sier han.
På senteret får laktoseintolerante og glutenallergikere spesialkost. Folkedal lurer på hvorfor det ikke gjelder ham, ettersom måltidsrutinene tilsier fullverdige måltider tilpasset brukerens behov. Han har kritisert rutinene overfor flere av mellomlederne på senteret, uten at det har blitt bedre.
– Det er bare tull at de tilrettelegger for hver enkelt beboer. Det virker som om de ikke har oversikt og kunnskap nok om sykdomsbildet mitt. I tillegg har jeg en følelse av at de er underbemannet, sier Folkedal.
Når han får feil mat og godterier, blir allmenntilstanden hans kraftig forverret.
Trondheim er verst
Leder ALS Norsk Støttegruppe, Mona Bahus, er oppgitt over det Folkedal må gjennomgå.
– Men det kommer ikke som en overraskelse. Trondheim er regionen vi får definitivt flest klager fra. Det virker som om tilbudet er generelt dårlig for ALS-pasienter, sier Bahus.
Hun får flere henvendelser om at kommunen ikke har god nok brukermedvirkning, kampen om å få bo hjemme, og diffuse rutiner ved St. Olavs Hospital. Bahus synes kommunen opptrer respektløst.
– De skal følge hans ønske så langt det er mulig. Og de kan ikke la ham vente så lenge på svar, mener hun.
Folkedal påpeker at pleierne gjør jobben sin så godt de kan, det er systemet, både på senteret og i kommunens administrasjon, som er problemet. Det var hans venninne, Wenche Haalånd, som tok kontakt med Adresseavisen. Hun er dypt bekymret for ham.
– Dette er provoserende og trist, sier hun.
– Han bør ikke være her
Lederen ved senteret lover gjennomgang av rutinene. – Dette er trist å høre. Slik skal det overhodet ikke være.
Enhetsleder ved Charlottenlund helse- og velferdssenter, Anne Grete Skaar, sier at de tar tilbakemeldingene fra Folkedal alvorlig, og lover å rette opp. Hun forstår Folkedals frustrasjon.
– Hvis han ikke trives og har det bra, så kan det være bedre med et annet tilbud, sier Skaar.
Hun blir overrasket over at Folkedal blir tilbudt is til lunsj, og lover å ta tak i saken.
– Vi har tydelige rutiner på kosthold. Dette skal ikke skje. De som trenger spesialtilpasset kosthold, skal få det, sier hun.
Skaar har purret på kommunen for å få fortgang i prosessen med flytting.
– Stor utfordring
Kommunaldirektør for helse og velferd i Trondheim, Helge Garåsen, sier at omtrent 70 prosent av alle beboere på sykehjem i byen, har en eller annen form for demens.
– Det er en stor utfordring å plassere pasienter som er mentalt friske sammen med disse. Når det gjelder eksempelvis ALS-pasienter, har vi ikke andre alternativ enn sykehjem når det gjelder institusjoner, sier Garåsen.
Han kjenner ikke til denne saken konkret, men sier at enkelte helse- og velferdssentre har noe mer kompetanse på nevrologiske lidelser, og at ALS-pasienter kan ha godt av å bli plassert her. Om pasienten bør være hjemme, i omsorgsbolig eller på sykehjem, avhenger av behov. Han sier at overføring til et nytt sykehjem kan ta alt fra dager til måneder, avhengig av ledig plass.
– Og når det gjelder is til lunsj så må dette være en intern rutinesvikt, og må følges opp, sier Garåsen.
