- Situasjonen gjør det krevende å opprettholde dagens takster, sier sjefingeniør ved By- og arealplankontoret i Trondheim kommune, Tore Langmyhr.Bomringen innbrakte årlig 200 millioner kroner til transport. Nesten en fjerdedel av disse gikk til kollektivtrafikk, sikkerhet og miljøtiltak. I 2006 kutter staten rundt 22 millioner kroner i posten «midler til øvrige riksveier», som blant annet har gått til kollektivtransport.- Nedskjæringen vil helt klart påvirke muligheten for investeringer i kollektivtrafikken, sier Langmyhr.

Håper på belønning

Trondheim kommune opprettholder enn så lenge dagens billettpriser, i håp om at de i år vil få ekstra belønningsmidler fra staten. Dette er midler som betales som en påskjønnelse til kommuner som har lyktes med sin satsing på kollektivtilbud.Hvorvidt og hvor mye kommunen får av disse midlene, vil ikke være klart før i slutten av mars.I 2004 og 2005 fikk Trondheim kun ti millioner av en samlet pott på 135 millioner som ble fordelt på fem byer. De ti millionene for 2005 gikk uavkortet til å videreføre prisreduksjonen på tre kroner, innført høsten 2004.I år er den statlige rammen økt til 150 millioner, som skal fordeles på seks byer.For 2005 søkte Trondheim om 26 millioner kroner. Daværende samferdselsminister, Torhild Skogsholm, begrunnet mangelen på økte tilskudd med at man ikke hadde tatt fatt i den store utfordringen det er å håndtere trafikkveksten som vil komme når bomringen er borte.

Har ingen løsning

Langmyhr mener imidlertid Trondheim har gode argumenter for å få mer penger i år:- Vi hadde en vekst i kollektivtrafikken på tre prosent i 2005, det vil si en halv million flere reisende enn året før. Dessuten hadde vi ingen økning i veksten av biltrafikk i sentrum, sier han.Kommunen regner med en vekst i personbiltrafikken på fem-seks prosent i de sentrale byområdene, som følge av at bomringen forsvant. I tillegg kommer en årlig vekst på to prosent, som følge av blant annet befolkningsveksten.- Hvilke tiltak vil benyttes for å møte denne veksten? - Per i dag har vi ikke noen enkel løsning på dette, men det skal behandles politisk i transportplanen. Veksten vil fortsette så lenge befolkningen vokser. En bevisst restriktiv parkeringspolitikk og arealbrukspolitikk, ved at vi plasserer større bedrifter og virksomheter slik at ansatte lett kan benytte kollektivtransport, er de to viktigste virkemidlene vi bruker for å begrense trafikken, sier Langmyhr.Bystyret vedtok i 1994 at kollektivtrafikken skulle økes med 50 prosent fram til 2005. Den reelle økningen ble på 12,5 prosent. Kommunen arbeider nå med en helhetlig transportplan, som skal være klar i løpet av våren. I dag skal rådmann Inge Nordeide i nytt forhandlingsmøte med Team trafikk:- Vi er ferdige med 2005 og i dette møtet skal vi snakke om framtiden. Vi er i sluttfasen av forhandlingene, og regner med å få mye på plass i løpet av møtet, sier Nordeide.