Ingen er imot selve asylmottaket. La asylsøkerne komme, men maks 50. Å ta imot 140 er altfor mye, både for de kommunale tjenestene, for det nedlagte hotellet og nærmiljøet rundt.

Det er gjennomgangstonen blant lokalbefolkning og politikere som vi snakker med på Hitra. Alt har skjedd på svært kort tid. Ordføreren føler at han ikke har fått tid til å trekke pusten: 1. desember åpner nedlagte Hitra fjordhotell dørene i grenda Gammel-Fillan der det er ca. 40 fastboende. Foreløpig står bygningen der tom, grå og ruvende.

- UDI oppfører seg arrogant. Vi får informasjon gjennom media og annonser i lokalavisa. Holdningen er: «Vi vet hva dere mener, men vi bryr oss ikke». Hvis vi ikke blir hørt, er jeg redd dugnadsviljen forsvinner, sier ordfører Ole L. Haugen (Ap).

Les også: - Oppretter transittmottak i Haltdalen

- Kritisk for Hitra

Han kaller situasjonen kritisk. I 2013 hadde han samme runden: Da skulle det åpne et mottak med 130 beboere på samme sted. UDI tok turen til Hitra, og kommunen fikk «forhandlet ned» antallet til 50. Etter bare ett år ble mottaket imidlertid lagt ned.

- Det er lett å være prektig når det ikke handler om din egen bakgård. Vi kjenner nøden i verden, og vi er beredt til å ta vår rimelige andel. Men dette er ute av proporsjoner, sa ordføreren fra talerstolen på rådhuset torsdag.

Da Hitra fjordhotell ble brukt som sykehjem, var det plass til 44 beboere. Fylkesmannen påpekte også i 2013 at 130 beboere er for mange. Men det var den samme Fylkesmannen som i 2010 overkjørte kommunen da de ville hindre et asylmottak der i første omgang. Kommunen sa nemlig nei da det ble søkt om bruksendring fra hotell til asylmottak. Vedtaket ble klaget inn for Fylkesmannen – som ga driftsoperatøren medhold.

Sterke ord på kommunestyremøte

Flere politikere gikk torsdag i strupen på private driftsoperatører:

- Når de formaner oss om å være humane, så blir det hult. Det er bare business for dem. Lokalsamfunnet må ta støyten, sa ordføreren.

Tidligere varaordfører Per Ervik fra Pensjonistpartiet ble bedt om å dempe ordbruken fra talerstolen i rådhuset. En Krf-veteran sammenlignet private asylmottaksoperatører med dem som profitterer på asylstrømmen over Middelhavet, der mennesker betaler tusenvis av dollar for den livsfarlige ferden.

- Noen vil tjene penger – og de vil tjene mye penger. Det er det som driver dem, slo Krf-veteranen fast.

Hun og mange andre vil gjerne ta asylsøkerne godt imot, men nå føler de seg overkjørt.

- Medmenneskelighet er en viktig verdi. Det må vi stå fast på. Men så må vi stille krav til driverne av mottaket, sa Miljøpartiet de Grønnes unge representant.

Les også: Flykningene strømmet på - Regjeringen kuttet

Naboer engasjerer advokat

Blant de nærmeste naboene til asylmottaket Johan H. Lervåg.

- Det gikk greit med 50 beboere her. Det var mye trafikk på natta, men ingen ting å utsette på det, sier han.

Sammen med er Torbjørn Glørstad rusler han langs den mørklagte bygningen. Den ligger vakkert til, med en glassfasade mot sjøen.

- Nå har vi satt advokat på saken. Vi mener de ikke kan benytte veien vår, sier Glørstad.

- Alternativet for en del av dem som kommer til Norge nå, er teltleire. Er det ikke tid for å være litt raus?

- Telt nå til dags er fine. Det handler om at det skal være forholdsmessig, sier Lervåg.

Les også: Venter 10 000 enslige asylsøkerbarn

- Grove beskyldninger

Daglig leder Per-Erik Lykstad i Norsk mottaksdrift avviser 140 beboere er for mange:

- UDI legger inn et minimum i anbudet, her var det på 120 beboere. Jeg har drevet med dette i 13 år, og etter min vurdering vil det fungere utmerket. Vi vil snarest ha et møte med kommunen, sier Lykstad.

- Naboene mener de kan hindre dere på grunn av veien?

- Vår advokat har konkludert med at vi har rett til å bruke veien.

- Politikere og naboer er opptatt av at dere er en kommersiell aktør. Flere mener dere så å si profitter på deres dugnadsvilje. En Krf-politiker dro paralleller til de som profitter på flyktningbåtene i Middelhavet. Kommentar?

- Det er en såpass grov beskyldning at det er vanskelig å kommentere den isolert. Det er i hovedsak private aktører som tilbyr UDI plasser i dag. Hvis vi ikke hadde gjort det, hadde ikke folk fått et sted å bo. De fleste driftsoperatører har et overskudd mellom 6 og 10 prosent. Når noen tjener en god del penger, er det fordi de driver mange asylmottak.

- Selskapet ditt hadde et resultat før skatt på 5,5 millioner av en omsetning på 55 millioner i fjor. Du hevet lønn på 1,5 millioner. Tror du inneværende år blir enda bedre?

- Det er vanskelig å si nå. Jeg er bare opptatt med å finne mottaksplasser for folk som kommer til Norge, det er ikke i mine tanker å sette meg ned og studere tall. Kommunen kunne godt ha opprettet et eget mottak uten å legge inn gevinst, men det gjør svært få. Derfor stiller jeg spørsmålet: Hva er alternativet?

- Vi har gitt informasjon

UDI i region Midt-Norge sier Hitra har fått samme informasjon som alle andre som nå oppretter asylmottak.

- Vi er ikke i en situasjon der vi kan forhandle ned antallet beboere nå, sier regionleder Rune Vordahl i UDI.

- Hva tenker du om at UDI oppfattes arrogant?

- Det er har jeg ingen tanker om, sier Vordahl.

Her kan du lese om hvordan flyktninger integreres

foto
Johan H. Lervåg (t.v.) og Torbjørn Glørstad er blant de nærmeste naboene til mottaket. Foto: VEGARD EGGEN
foto
- Det er bare business for dem. Lokalsamfunnet må ta støyten, sa ordføreren fra talerstolen, i en kommentar til private aktører som driver asylmottak. Foto: VEGARD EGGEN
foto
Nedlagte Hitra fjordhotell, som også har fungert for sykehjem for 44 beboere, skal huse 140 asylsøkere. Foto: VEGARD EGGEN
foto
Naboer av asylmottaket og andre interesserte fulgte konnunestyremøtet torsdag. Foto: VEGARD EGGEN
foto
Per Ervik (Pensjonistpartiet) gikk varm på talerstolen. Foto: VEGARD EGGEN
foto
Asylmottaket på Hitra. Foto: VEGARD EGGEN