Torsdag ettermiddag lanseres boken «Hundre Kvinner» på Trondheim Kunstmuseum. I boka forteller hundre kvinner fra ulike samfunnslag sin livshistorie. Én av kvinnene er tekstilkunstneren Lise Skjåk Bræk. For 48 år siden var hun aktuell i forbindelse med dette bildet i Adresseavisen, i anledning lansering av Kalinka-design.

Bak en kolleksjon av klær som brukskunst sto nemlig Anja Øverdahl og Lise Fati, sistnevnte nå kjent som Lise Skjåk Bræk. «Visst kan det skapes mote i Trondheim!» var den entusiastiske tittelen på saken som forklarte at: «klær kan være brukskunst». De to unge, fremadstormende moteskaperne Anja Øverdahl og Lise Fati ble presentert som eksempler på at det ikke bare var i Paris motebilder ble skapt.

«I Trondheim finnes også moteskapere, om ikke i Dior-format. To damer med fantasi, innsatsvilje og farlig lite sideblikk til hva som måtte lønne seg, lanserer nå Kalinka-design». Journalist Gerd Isern skrev at spørsmålet «Er klær brukskunst?» ville bli stilt på et møte i Trondheim Brukskunstforening samme uke. Videre at : «Arkitketktfruene Anja Øverdahl og Lise Fati skal gi svaret med sine modeller».

Avisen besøkte Øverdahl hjemme og spurte: «Hvordan i all verden kan noen finne på å sette seg ned som moteskaper i Trondheim, fru Øverdahl?». Svaret hun fikk var dette: «Vi var i byen begge da vi «fant» hverandre. Lise Fati er som meg gift med en arkitekt. (..).Jeg har syslet med moter siden jeg kom ut i arbeidslivet, startet på nederste trinn i svensk konfeksjon og gikk gradene til jeg hadde lært det meste innen faget. Men etter at barna begynte å komme, koblet jeg helt ut fra yrket. Helt til jeg fant ut at det eneste som kunne gi inspirasjon til å holde ut med hverdagspliktene i form av gulvvask og matlaging og alt det andre som faller på en husmor, var å skaffe meg enda mer å gjøre. Og hva lå da nærmere enn å ta opp tråden hvor jeg slapp?»

På bildet ser vi Øverdal og sønn, beskrevet slik den gang: «Mamma til fest og junior til hverdags, begge i antrekk fra samme triokot-stuven. En rimelig selskapskjole som den Anja Øverdahl bærer, kan til og med kokes sammen med hvitvasken om man ønsker det!».

Øverdal beskrev sin kollega i Kalinka-design slik: «Lise Fati er fabelaktig flink med farver og hun er en flink tegner. Når det gjelder å ta ut stoffer er hun suveren. Jeg er vel mer konservativ hva farver angår, men det viser seg at Lise alltid har rett i sitt valg. Selv konsentrerer Anja Øverdahl seg om snitt og tilskjæring og der er hun uhyre nøye».

Journalisten lurte på hvorfor Kalinka-design hadde valgt et så fremmedartet navn. «Kalinka er en russisk sang og hvorfor skulle vi ikke være litt fremmedartet? Lise Fati er gift med en perser og selv er jeg født i Polen og vokset opp i Russland og Sverige», sa Øverdal og poengterte at de skapte klær for å leve i: «Hverdagsantrekk som ikke strammer når man svinger vaskekosten, og selskapskjoler man kan bevege seg i, danse seg varm i og likevel føle seg vel tilpass i til siste slutt». Dagens designere har sannsynligvis ett og annet å lære om å skape hverdagsantrekk som ikke strammer når man svinger vaskekosten.