JAN O. HENRIKSEN
Jan Oddvar Henriksen døde 26. august. Vi har mistet en fargerik venn.
Vi opplevde så mye i de mange år vi var venner.
En gang intervjuet Jan sjefredaktør Aalstedt. Jeg var med og tok opp flere timer på video. Samspillet mellom Aalstedt og Jan O. dekket deler av hans perioder i Adresseavisen, med mange nøkkelpersoner og samarbeid som han hatt med disse.
Jan O. laget flere store veggmalerier: Han dekorerte deler av NTHs historie på veggene i Elektrobygget på nåværende NTNU. Vi husker ennå hans omvisning iført pels for to år siden. Jan tegnet midtnorske kulturpersoner på alle veggene på Benito restaurant i tidligere Parkcafeen.
Vi hadde mange samtaler om kunst, næringsliv og teknologi, kultur og særlig politikk, som ofte ble omfattende. Jan var svært kunnskapsrik og interessert i historie, antikken, europeisk middelalder, europeiske kriger, de to verdenskrigene, kommunismens «rise and fall» og nå i hans siste periode med «Trump-perioden». Jan O. var svært konkret. Historiske hendelser tidfestet han ofte med datoer!
Jan betegnet meg i spøkefulle ordelag som reaksjonær, noe jeg aldri aksepterte. Jan selv kunne ikke alltid enkelt karakteriseres, han hadde mange karaktertrekk.
Min venn Jan hadde en stor og vid horisont. Jeg husker ingen negative ord til meg fra våre mange samtaler! Jan var spøkefull på en fin måte, med utgangspunkt i karikaturtegnerens ståsted.
Jan var også sprek lenge: Han spilte fotball med sine elever da han var lærer i Nord-Norge. I senere tid syklet han daglig til avisa på Heimdal, ofte via Byneset. Han spilte ofte tennis på Nidarø. En sommer for noen få år siden syklet han nesten til Brussel.
Jans nesten daglige karikaturtegninger med basis i hans kommentarer til samtiden, har hatt stor betydning for store deler av Adresseavisenes lesere. Hans tegninger er sterkt savnet!
Jan O. var med på tur med Hurtigruta til Rørvik og Leka for tre år siden . Da fikk han flere epileptiske anfall, vi husker hans retur til Namsos sykehus med ambulansehelikopter. Etter denne helikopterreisen var hans helt friske liv over. Jan bodde ikke heime i egen bolig etter dette. Han ble etter det ivaretatt så godt som mulig av det gode norske helsevesen!
Jeg vil savne min venn med sitt røde skjerf!
Jeg lyser fred over Jan Os minne.
Dagfinn Skjerden
