Dette er historien om alarmklokkene som ringte for Trondheims-økonomien, uten at de rødgrønne satte på bremsene.
Fjoråret endte med et netto driftsresultat på minus 446 millioner kroner. Det resultatet er Trondheim kommune alene om i kommune-Norge i 2008.
Det gjelder også årsresultatet på minus 209 millioner kroner, som kom på tross av hele 551 millioner kroner i lånefinansierte midler til drift.
For første gang siden 1992 gikk Trondheim kommune med regnskapsmessig underskudd. I andre år med røde tall er fondsmidler tatt inn i regnskapene, som dermed har gått i balanse.
Finanskrisen forklarer bare noe av det negative resultatet. Merforbruket av penger startet i Trondheim lenge før noen så for seg det alvorlige omslaget i verdensøkonomien.
Alarm i 2006
Allerede i juni 2006 ringte alarmklokkene. Rådmann Inge Nordeide varslet selv om det han kalte både et «prokuratorknep» og en «høyst ekstraordinær finansiell operasjon» i 1. tertialrapport for 2006. Et tidligere innbetalt premieavvik på 250 millioner kroner ble inntektsført i 2006, og åpnet muligheten for å utvide budsjettrammene betydelig. I tillegg ble 193 millioner i momsrefusjon etter lånefinansierte investeringer sprøytet inn i driften. Begge beløpene er ekstraordinære og kan ikke betraktes som regulære løpende inntekter. Det samme gjelder avkastning på kommunens kraftfond.
2006-regnskapet ble gjort opp med 57 millioner i overskudd, basert på det som fremstår som «luftige» inntekter. I tillegg økte skatteinntektene mer enn forespeilet i statsbudsjettet, og eiendomsskatten ble satt opp. Samlet bidro disse elementene til et høyere driftsnivå inn i 2007 enn kommunen hadde råd til.
Bystyret bekymret
I ettertid er det interessant å se hva det rødgrønne flertallet selv uttalte i juni 2006:
«Bystyret merker seg med bekymring at kommunens driftsbudsjett ser ut til å gå med et betydelig underskudd, på tross av betydelige merinntekter og bud-sjettvekst de senere år. Over tid vil dette undergrave en sunn kommuneøkonomi, og dermed våre muligheter til å tilby viktige og gode tjenester til byens befolkning. By-styret forutsetter derfor at rådmannen legger frem et bud-sjettforslag som både er i balanse og som er tilstrekkelig robust til å tåle svingninger gjennom året.»
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser rimelig balanse mellom kommunens utgifter og inntekter i 2004 og 2005 (Kostra). Fra 2006 har utgiftene vokst raskere enn inntektene.
Lars-Erik Borge er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder for teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomien. Utvalgets oppgave er å lage en felles situasjonsforståelse.
Ubalanse i flere år
Borge slår fast at Trondheim kommune har hatt ubalanse i økonomien siden 2006, en ubalanse som har forverret seg i 2007 og 2008.
–Ingen spesiell sektor fremhever seg. Kommunen har i disse årene jevnt over hatt et høyt utgiftsnivå som ikke har vært tilpasset inntektene. Trondheim kommune prøver å gi et bedre tilbud enn man har hatt råd til, sier professoren. For et år siden fikk han i oppdrag å beskrive kommunens økonomiske situasjon. Diagnosen han stilte var at driftsutgiftene i Trondheim kommune var kommet opp på et nivå som ikke er bærekraftig.
–Kommunen kan ikke ha driftsutgifter over landsgjennomsnittet med inntekter under gjennomsnittet. I tillegg har kommunen et svært høyt investeringsnivå som gir økende rente- og avdragsutgifter. En del av investeringene, for eksempel knyttet til barnehager og sykehjem, vil også kreve økte driftsutgifter.
Forverret
I 2007 utgjorde differansen mellom kommunens utgifter og det som økonomene kaller utgiftskapasitet om lag 240 millioner kroner. Senere har høye renteutgifter – renta holdt seg høy lenge i fjor – dyrt lønnsoppgjør og finanskrise forverret situasjonen inn i 2008. Overføring til den kommunale pensjonskassen har påvirket avkastningen i kraftfondet i negativ retning. Til regnestykket hører også oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Ordningen er ikke avsluttet, men samlet beløp vil trolig passere 150 millioner kroner. I tillegg har høy momsrefusjon etter lånefinansierte investeringer bidratt til å kamuflere driftsproblemene. Innenfor pleie og omsorg hadde Trondheim i fjor en ressursbruk som var 89 millioner kroner høyere enn kommunen hadde kapasitet til å håndtere.
Fanesaker
Lars-Erik Borge peker på flere elementer som trekker i samme retning. Trondheim har lav brukerbetaling på flere tjenester og relativt generøse sosialhjelps-satser. Det er satset mye på sykehjem, som er dyrere for kommunen enn omsorgsboliger. Fri hall- og baneleie samt gratis trygghetsalarm har vært rødgrønne politiske fanesaker.
–Trondheim kommune har lagt seg på et tjenestenivå som det ikke er økonomi til. Et aktuelt alternativ nå er en hestekur for å skape balanse mellom inntekter og utgifter i løpet av kort tid. Deretter kan utgiftene igjen økes, men i takt med inntektsveksten. Det andre alternativet er å bruke noe mer tid og ikke kutte for fort. La inntektene ta igjen utgiftene. Men da kan kommunen havne på Robek-listen. Det tar seg ikke bra ut i et valgår, sier Borge.
Robek truer
Konsekvensene av å havne på Robek-listen (Register om betinget godkjenning og kontroll) er at kommunen må ha godkjenning fra Kommunaldepartementet, i praksis fylkesmannen, for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. I tillegg legalitetskontroll av budsjett. Ingen kommuner i Trøndelag er for tiden inne på listen.
Reglene krever at politikerne dekker inn fjorårets underskudd på over 200 millioner i løpet av 2009 og 2010. Det krever minst balanse i år og overskudd i 2010 på høyde med fjorårets underskudd
Innstramming
–Det er mulig, men det kan være at de ikke klarer det. Det er avhengig av hvor store innstramminger man er i stand til. Uansett må man over fra ja-fasen til nei-fasen. Nå må det sies nei til nesten alt. Det er ikke grunnlag for å tro at 2009 blir noe gullår. Men lavkonjunktur kan være til gunst for kommunesektoren. Staten har allerede bidratt med milliardbeløp for at kommunen skal takle finanskrisen. Men da er det samtidig viktig at kommunen ikke øker driftsutgiftene, sier Lars-Erik Borge.
Ifølge rådmann Snorre Glørstad finnes det ikke alternativer til innstramming. Årsaken til det er at økte inntekter (statlige eller egne) er nødvendig for å forhindre ytterligere tilstramming i budsjettet til høsten. I tillegg må Kraftfondet tilføres kapital. Dette betyr at det må etableres et drifts- eller utgiftsnivå som gir rom for å avsette ressurser. Og de mange tiltakene vil føre til et redusert tjenestetilbud, både når det gjelder kvalitet og omfang. Brukerbetaling vil øke, men utgangspunktet i Trondheim er ifølge rådmannen godt, sammenlignet med flere andre kommuner. Glørstad har lagt frem forslag som tilsier innstramming for 73 millioner i år og nye 136 millioner neste år. Bystyret skal ta stilling til saken torsdag i neste uke.
HARRY TILLER 95198673 harry.tiller@adresseavisen.no
HERMANN HANSEN 95198697 hermann.hansen@adresseavisen.no