– Dette bør være et fag på skolen, mener coach og helhetsterapeut, Vigdis Fagervik.
I et kontorfellesskap på Sluppen i Trondheim sitter flere barn i alderen 9–13 år på rekke. De har øynene lukket, og bruker pusten etter Fagerviks kommando. Siden i februar har hun arrangert «Barnekurs for god selvfølelse».
– Fjern vonde følelser
Fagervik åpner sin «usynlige verktøykasse». Hun skriver opp bolker med vonde og gode følelser på tavla.
– Se for dere en vond følelse. Lukk øynene. Pust. Er den stor eller liten – varm eller kald. Smil til følelsen. Hvis du ikke ønsker å ha den, se for deg at du fjerner den fra kroppen din. Kast den bak sola eller månen. Fyll tomrommet med noe annet; kjærlighet, sol, eller kanskje en farge, instruerer hun barna.
Hun ber barna om å holde følelsen i hånden sin. Hånden blir et anker for følelsen. Deretter er det tid for refleksjon.
– Tren på dette, så husker kroppen på det, sier Fagervik.
Ingen foreldre er til stede under kurset. De får et eget minikurs, slik at de kan følge opp teknikkene.
– Det er viktig at disse øvelsene gjentas. Det nytter ikke å være her på kurs én gang, uten å øve seg etterpå, sier Fagervik.
Kommunikasjon og hvordan man prater til hverandre på internett er også et tema. Hva betyr det egentlig å få mange «likes» på Facebook? Hvilke følelser ligger bak når en person skryter mye av seg selv?
– Mesteparten av språket vårt, kroppsspråket, vises ikke på nett. Derfor er det også viktig å være bevisst på hva du skriver til andre, sier Fagervik.
Les mer: Oppdragelsesekspert tar oppgjør med roskulturen
Les mer: Du er den som former barnets personlighet
Omdiskutert bransje
Mange foreldre forteller at barna har dårlig selvbilde, sover dårlig, eller føler seg utstøtt, ifølge Fagervik. Hun er utdannet helhetsterapeut ved Hjerteakademiet i Trondheim – etter eget utsagn en av landets største organisasjoner innen alternativ behandling – og godkjent av Norges Landsforbund av Homøopraktikere.
Fagervik er en selvstendig og sertifisert kursholder for konseptet, som er utviklet av coaching-foretaket Diameta. Diameta-gründer Trine Anette Øfsti Bråten, opplyser å være «DNCF-sertifisert NLP coach, og mental trener». DNCF betyr Den norske CoachForening, og NLP er såkalt «nevrolingvistisk programmering».
NLP er svært omdiskutert i fagmiljøer innenfor psykologi og lingvistikk. Mange forskere mener at vitenskapelig dokumentasjon av metoden viser at NLP må regnes som diskreditert pseudovitenskap uten erfaringsmessige bevis for at den virker.
– Dette er ikke coaching eller terapi. Dette kurset handler kun om å gi barna verktøy for å mestre situasjoner i hverdagen, sier Fagervik.
Hun har opptil 12 barn på hvert kurs, og har dermed hatt rundt 55 barn på besøk siden oppstarten i vinter. I vår startet hun også opp et tilsvarende kurs for ungdom i alderen 14–17 år.
Ingen psykolog
Fagervik er tydelig på at hvis foreldrene har mistanke om at barnet trenger å gå til en psykolog, bør de ikke komme hit.
– Da bør de oppsøke profesjonell hjelp, sier hun.
Fagervik påpeker at barna på kurset ikke nødvendigvis har dårlig selvbilde, men at foreldrene ser dette som et forebyggende tiltak.
– Eksempelvis nulltoleranse mot mobbing er bra, men da har problemstillingen allerede oppstått. Det vi driver med her, kan forebygge mobbing, sier Fagervik.
– Hadde ingenting å tape
Sebastian (11) ble mobbet, og måtte bytte skole. Han er et av barna som har deltatt på kurset.
– Etter å ha blitt mobbet, skadet det ikke å få «boostet» selvtilliten litt. Personlig utvikling har alle godt av, voksne inkludert, sier mamma Venke-Lill.
Hun fikk vite om kurset gjennom annonsering og brukeromtaler på sosiale medier. Hun sier at sønnen har hatt utbytte av kurset, og har selv planer om å følge opp sønnen via voksenkurset.
– Det er utrolig viktig at foreldre følger med på hva barna driver med. De kan både bli mobbet, eller være mobbere, uten at de vet det, sier hun.
Skadelige inntrykk
Mammaen tror at barn i dag lever i et samfunn med mange inntrykk som kan skade selvfølelsen. Spesielt internett kan være vanskelig å forholde seg til, tror hun.
– Da er det viktig å vite hvordan man kommuniserer, og hvordan din kommunikasjon oppfattes, sier hun.
Rent prinsipielt så er hun enig i Fagerviks utsagn om at dette bør være obligatorisk i skolen. Samtidig er hun usikker på om barn tar det inn når de blir «tvunget» til å lære.
Mobbet på zero-skole
Hun er også skeptisk til om de såkalte zero-skolene ser behovet. Disse skolene har implementert mobbeprogrammet «Zero», et program som har nulltoleranse for mobbing.
– De klarer ikke å innse at mobbing fremdeles foregår, og kaller seg mobbefri skole. Min sønns forrige skole var en slik skole. Der ble han likevel plaget så mye at han måtte bytte, sier hun.
Det går bedre for Sebastian på den nye skolen, her blir han ikke mobbet. Under selv følelseskurset sa han at den verste, vonde følelsen, var å «bli utelatt».
Les mer: Dette er ekspertenes råd for å stoppe mobbing
– Unødvendig og kritikkverdig
Ifølge ekspertene har ikke barn behov for et slikt kurs. Forskerne mener at det ikke har noen effekt, og at markedet har oppstått på grunn av vår forestilling av hva den gode barndommen og det gode barnet skal være.
– Dette er særdeles kritikkverdig. Jeg blir nesten litt sjokkert, spesielt med tanke på at barna ikke har foreldrene til stede under kurset. Her kan foreldrene få problemer når de sender barna sine inn i et ukjent opplegg, utført av en bransje med null kompetanse når det gjelder å arbeide med barns selvfølelse, sier Tone Strømøy, lektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Strømøy står bak boken «Oppdragelse mellom frihet og grenser», og har lenge vært ansatt ved høyskolens barnehagelærerutdanning.
– Bare vås
Strømøy sier at man skal være ekstremt forsiktig, selvbevisst, og godt utdannet når man skal jobbe med barns psyke og følelsesliv.
– Faglig bakgrunn er absolutt nødvendig. Hvis ikke kan terapeuten gjøre vondt verre. Jeg har arbeidet med og forsket på barns selvfølelse i 25 år, og er veldig andektig overfor effekten en voksen kan ha på barnet, sier Strømøy.
Hun blir oppgitt når hun får høre hvilke øvelser barna lærer på kurset.
– Jeg sitter ikke på en universell sannhet, og pusteøvelser er sikkert ufarlig. Men, å kaste vonde følelser bak månen – det er jeg kritisk til. Hvilken pedagogikk er dette? Hva om barnet har blitt utsatt for overgrep? Er dette måten å kvitte seg med følelsene på? Alternativbransjen tar åpenbart ikke barna på alvor, sier Strømøy.
Strømøy sier at det beklageligvis har oppstått et marked for produkter rettet mot barn. Foreldre biter på markedsføring og omtaler fordi de selv er usikre. Foreldrene leser kun de positive kundeomtalene i sosiale medier.
Barnemarkedet
– Foreldrene må lære å stole på seg selv, og det er kanskje de som trenger et kurs i selvfølelse og oppdragelse. Barn har overhodet ikke behov for et slikt kurs. Det er i utgangspunktet ikke noe galt med barn, sier Strømøy.
– Hvorfor kan ikke dette kurset være en første instans, i stedet for å sende barnet til psykolog og sykeliggjøre det unødvendig?
– De bør likevel starte hos kontaktlærer eller helsesøster på skolen, som har kompetanse på dette området. Hvis helsesøster ikke kan hjelpe, kan hun finne noen som kan. Det bør være et tillitsforhold mellom foreldre og skolen, som ser barnet hver eneste dag, ikke en ukjent bransje uten kompetanse, sier Strømøy.
Strømøy forstår at foreldre kan være skeptiske til eksempelvis psykologer, eller å få utdelt diagnoser hos fastlegen.
Diameta-gründer, Trine Anette Øfsti Bråten, sier at de har kursholdere med bred kompetanse innen flere retninger; helsesøstre, sykepleiere, barnevernspedagoger og lærere.
– Foreldre med barn med spesielle behov, diagnoser, og traumatiserte barn, bes ta kontakt med andre instanser, eventuelt psykologer. Jeg har ikke møtt ett barn på kurs ennå, som ikke har hatt nytte av våre verktøy, sier hun.
«Det gode barnet»
Forsker og psykolog ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Elisabeth Backe-Hansen, har barn og familie som spesialfelt. Hun er tydelig på at barn ikke har behov for slike kurs.
– I vårt samfunn har vi en forestilling av hva den gode barndommen og det gode barnet skal være. Det er gjerne ei lys jente, flink på skolen, slank, positiv, og med god selvfølelse. Vi er opptatt av å strebe etter dette, og dermed oppstår dette markedet rettet mot foreldre og barn. I dette landskapet er det fritt fram å tilby sine tjenester, sier Backe-Hansen.
Hun sier at selv om dette ikke regnes som terapi, må foreldre må være kritiske. Når man skal jobbe med barn i en gruppe på denne måten, bør man ha et minimum av kompetanse, tilsvarende førskolelærerutdanning eller lignende, ifølge forskeren.
Hun tror ikke kurset nødvendigvis er direkte skadelig for barna, men tror heller ikke at det har noe for seg.
Minimal effekt
– Forskning viser at kursing i adferdsendring har minimal effekt hvis kurset ikke følges opp på andre måter. For at barnet skal endre adferd, må innsatsen konsentreres om barnets naturlige miljø og involvere foreldrene og eventuelt skolen. Forskning om barns håndtering av spørreskjemaer viser forresten at så små barn som 8-åringer har store problemer med å skalere svarene sine fra 1–10. Det gjelder også hvis de skal måle sine egne følelser, som sinne. De synes dessuten det er kjedelig, sier Backe-Hansen.
– Våre kurs for barn og ungdom er forebyggende kurs. De er utviklet for å hjelpe dem med å hjelpe seg selv. Foreldre og lærere er ikke til stede sammen med barna hele tiden, og det er en av grunnene til at vi lærer bort disse verktøyene. Det er viktig at foreldre og andre voksenpersoner i barnets liv skal kunne hjelpe, derfor har vi utviklet et minikurs for foreldre, sier Diameta-gründer Trine Anette Øfsti Bråten.
Adresseavisen har vært i kontakt med flere eksperter, som gir de samme tilbakemeldingene som Backe-Hansen og Strømøy. Vigdis Fagervik påpeker at kurset ikke er coaching eller terapi, at barn med større utfordringer bør oppsøke skolemedisinere. Hun sier at de også går gjennom motivasjon og mestring, kommunikasjon, og verdier. Kurset anses som forebyggende.
