Det ryker fra et kaffebål. Konglesankerne har tatt pause.
Ragnhild Løvseth Øverland skjenker kaffe fra svartkjelen.
- Vi kan levere inntil 60 konglesekker, men jeg tror ikke vi klarer så mange. Jeg visste ikke at sankingen er så tidkrevende. Vi har ikke gjort dette før, sier hun.
Millioner til klimatiltak
Ragnhild og mannen Einar Øverland driver Grøtte gård i Rennebu. I ei li høyt over dalbunnen pågår en stor skogsdrift. Rundt i hogstfeltet ligger grantopper på bakken, tunge av kongler. Toppene er kappet og lagt til side av føreren av hogstmaskina.
- Konglesanking er både meningsfylt arbeid og trivsel. Påfyll av frølagrene er viktig for produksjonen av planter til skognæringen. Sankingen er starten på en lang verdikjede, sier Ragnhild.
Sentralt lager
Et godt kongleår i deler av Trøndelag ga mulighet til sanking flere steder i høst. Sankingen er organisert av Det norske skogfrøverk på Hamar. Før starten ble det arrangert kurs i Rennebu.
Skogfrøverket driver det sentrale lageret som forsyner planteskolene rundt om i landet med frø. Nå er det behov for å etterfylle beholdningen for deler av Trøndelag.
- Gode frøår er forholdsvis sjeldne fra Trøndelag og nordover, derfor må vi benytte de mulighetene som byr seg. Vi har lagre som dekker etterspørselen etter frø i åtte år. Det er betryggende, men vi vil gjerne ha enda mer, sier daglig leder Øyvind M. Edvardsen i Skogfrøverket.
Konglene fraktes i sekker til Skogfrøverkets anlegg. Der varmes og tromles konglene slik at frøet slipper. Deretter renses og behandles frøet videre før det legges på fryselager. For å få ett kilo granfrø må det sankes over 1200 kongler. Skogfrøverket betaler i utgangspunktet 235 kroner per konglesekk.
Litt for kjølig
Det siste gode frøåret i Trøndelag var i 2006-2007. Årets sesong kan ikke måle seg med den forrige. Skogfrøverkets mål for antall konglesekker som skulle sankes i Trøndelag, ble også redusert.
- En kjølig sommer gikk ut over frømodningen, særlig i høyereliggende skog. Men analysene våre viser at frøet fra deler av Trøndelag har god kvalitet og spireevne, sier Edvardsen.
Det er også lite insektskader på konglene. Dette skyldes at det er lite kongleinsekter etter mange år med lite kongler i skogen.
- Godt frø er verdifullt både for oss og skogeierne. Salgsprisen for det beste granfrøet vi leverer er omkring 13 000 kroner kiloet, sier Edvardsen.
Det meste av frøet som leveres av Skogfrøverket, kommer fra plantasjer rundt i landet. Plantasjefrøet som brukes i Trøndelag produseres i nærheten av Gjøvik.
- Vi klarer ikke å dekke hele behovet i Trøndelag med planteasjefrø, derfor er konglesaking i skog nødvendig. Jevnlig sanking er også gunstig med tanke på klimaendringene. Norsk gran tilpasser veksten forholdsvis raskt til endringene, så det er viktig å fornye frølagrene med jevne mellomrom, sier Edvardsen.
Ny statusrapport for norsk natur
Pakket og klart
På Skjerdingstad planteskole i Melhus ble tusenvis av planter produsert i anlegget pakket og sortert i høst. Plantene skal leveres til skogeierne i 2016, og står på fryselager over vinteren.
- Vi begynner å merke at lagrene hos Skogfrøverket krymper. På Skjerdingstad har vi delvis brukt frø fra konglesaking i 1970. Da begynner frøet å bli i eldste laget, sier produksjonsleder Steinar Fjesme.
Fra en fryser tar han opp en plastpose med ett kilo granfrø.
- I denne posen er det omkring 180 000 frø. Dette frøet blir til mye byggematerialer, papir, papp og bioenergi i framtida, sier Fjesme.
I 2014 ble det solgt over 31 millioner skogplanter fra norske planteskoler, viser tall fra Skogfrøverket. Av dette var hele 29,5 millioner planter av vanlig gran. Av furu ble det solgt 750 000 planter. De aller fleste settes ut om våren.
Stor økning av døde trær