Hemne: Siden Mona Susanne Tetlie (30) fra Kyrksæterøra ble født, har godt over 5800 prøverørsbarn kommet til med den høyteknologiske prøverørsbehandlingen ved St. Olavs Hospital – tidligere Regionsykehuset i Trondheim (RiT). Én av dem er Ailin (2), Monas egen datter.

Historien om Mirakel-Mona starter julaften 1982. Et brev fra RiT kom i posten til ekteparet Ingrid og Einar Tetlie, med beskjed om at de skulle få prøverørsbehandling.

– Den største julegaven vi kunne fått, sier Ingrid.

Prøving og feiling

17. juli 1984 er ikke bare Monas bursdag, men også den dagen sykehuset i Trondheim, for alvor ble pioner på prøverør i Norge.

– Det er rett og slett et mirakel at Mona kom til. Det var prøving og feiling på høyt nivå, ler Ingrid.

Hun og Einar Tetlie forsøkte å få barn flere ganger. To ganger opplevde Ingrid at fosteret la seg utenfor egglederne, slik at egglederne sprakk. Ingrid mistet evnen til å få barn på naturlig vis.

Dette skjedde omtrent samtidig som det første prøverørsbarnet ble født, i England i 1978. Ingrid var rask med å undersøke om hun selv kunne ta samme behandling.

– Legen sa at det aldri kom til å skje i Norge. Det var bare å glemme det, husker jeg han sa.

Prøverørsmamma

Ingrid humrer, og ser bort på dattera, som i dag er mamma til tre: Miriam (8), Nicklas (7) og Ailin (snart 2). Yngstejenta kom også til verden ved hjelp av prøverørsbehandlingen ved St. Olavs Hospital. Det er ingen større risiko for å bli infertil som prøverørsbarn. Mona er selv fertil, men kan ikke få barn med sin nye samboer. Med prøverør ble Ailin unnfanget på første forsøk.

– Jeg hadde selvfølgelig et håp om at det ville gå med én gang, men en tør aldri å håpe helt, sier Mona.

Mislykkede forsøk

Vi spoler tilbake til starten av 80-tallet: Ingrid og Einar Tetlie hadde i løpet av 1983 fått to prøverørsbehandlinger uten hell. I november samme år fikk de den tredje og siste. Bare 40 prosent av alle par som prøvde å få prøverørsbarn lyktes de første årene. I dag lykkes 65 prosent.

Det var en spent 29-åring som troppet opp hos fastlegen for å ta graviditetstest to uker etter tredje befruktning. Det var nå eller aldri.

– Jippi! sa legen. Jeg sa vel knapt et ord tilbake. Men selv om jeg var overrasket, hadde jeg alltid troen på at det ville gå bra, sier Ingrid.

Under hele graviditeten klarte både helsepersonell og ekteparet Tetlie å skjule at nettopp de ventet Norges første prøverørsbarn.

– I avisene sto det hvor gammel jeg var, og at jeg var kvalm og lykkelig, sier Ingrid.

5800 etter Mona

Kort tid etter fødselen sprakk nyheten om hvem som var barnets foreldre. Barseltiden ble alt annet enn normal for den lille familien. Einar Tetlie husker spesielt en episode i spisesalen på fødestua.

– Jeg satt der sammen med en hel «skårrå» med reportere, forteller han.

Reporterne snakket om det nyfødte prøverørsbarnet, og var veldig nysgjerrige. Men ingen visste at faren til barnet satt ved siden av dem.

– Jeg klarte å holde pokerfjeset, sier Einar lurt.

I dag er det langt ifra like oppsiktsvekkende å få prøverørsbarn. De siste 30 årene har cirka 5800 prøverørsbarn kommet til ved hjelp av teknologien ved St. Olavs.

– Ja, det begynner å bli en del av oss. Det er veldig positivt og overveldende at så mange har fått hjelp, sier Mona Susanne Tetlie.