Busserullene er borte. Det samme er lusekoftene. Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) er kledd som om det var en helt vanlig dag på jobben. Flere mannlige statsråder har funnet en passe borgerlig v-genser. Det er budsjettkonferanse ved Hurdalsjøen, åtte mil nord for Oslo, der hovedlinjene i statsbudsjettet for neste år skal på plass.
Forskjellen mellom Hurdalen og Nydalen er mye lenger enn antall mil. Det er bonde- og bygde-Norge mot business, bolig og BI (Bedriftsøkonomisk institutt). Samarbeidsavtalen med sentrumspartiene ble vitalisert i Nydalen sist uke, mens Hurdalen får gleden av å være arena for viktige premisser for statsbudsjettet. Tradisjonen tro legges de innledende budsjettkonferansene landlig. Men ingen regjering etter Per Borten (Sp) har tatt sjansen på å legge sine regjeringskonferanser til Staur gård ved Mjøsa. Sprikende staur har satt varige spor.
Stemningen var god da Solberg-regjeringen stilte til gruppebilde nær strandkanten ved den islagte innsjøen i går. Faren for å havne på glattisen var langt større her, enn da regjeringen sist høst la frem sitt budsjett, og møtte de skarpeste protestene fra sine nærmeste venner. Trolig har både statsministeren og finansministeren lært en lekse. Samarbeidende partier, som gir regjeringen nødvendig flertall i Stortinget, må behandles i lys av den makten de har.
Budskapet regjeringen nå ønsker å formidle er svært vanskelig: Det er ikke krise, men krevende omstillinger. Landet går godt, men velferd og arbeid kan være truet på sikt. Perspektivet må være langsiktig, og vekstkraften må stimuleres blant annet med skattelettelser. Utdanning og forskning må styrkes for å gi nye, fremtidsrettede jobber. Store reformer er igangsatt, men det tar tid å endre politiet, kommunene og infrastrukturen på vei og bane. Det tar tid å få til en grønn vekst og en økonomi mindre avhengig av vekst innenfor oljesektoren.
Regjeringens analyse av situasjonen er ikke særlig omstridt. Sentralbanksjefen sier det samme. Det gjør også Statistisk Sentralbyrå. Konklusjonen er: Det må omstilling til for å sikre velferd og arbeid. Problemet er at folk flest ikke ser svarte skyer i horisonten. Renten er ekstremt lav, prisveksten likeså. Arbeidsledigheten er rekordlav og sysselsettingen rekordhøy. Og på toppen kommer boligpriser vi aldri før har sett.
Regjeringen har en utfordring av dimensjoner for å skape et snev av kriseforståelse. Selv om mange markeder ute er alvorlig svekket, og selv om det butter imot for oljerelatert industri, ser velgerne fortsatt vekst og velstand og rømmer til Arbeiderpartiet. Årene med rødgrønn regjering var som en reformpause, særlig de siste årene, men mye kan tyde på at velgerne ikke vil ha for mye forandring.
Signalene nå tyder ikke på at regjeringen har til hensikt å kutte i budsjettene. Det er mange år siden noen regjering har kuttet; de har alle plusset på. Samferdsel, skole og sykehus står høyt på Solbergs prioriteringsliste. Den største reformen – kommunereformen – betinger store penger for å komme i mål. Men den ligger fram i tid.
Regjeringen har lovet nye skattelettelser. Det kan gi tøff politisk strid, dersom det kommer til høsten. Den dynamiske effekten, altså ny vekstkraft, har ikke latt seg dokumentere så langt, ifølge Finansdepartementet.
Solen skinner over Hurdal. Erna Solberg og Siv Jensen smiler. De to partilederne synes meget samkjørte, og ingen ting tyder på at de er i ferd med å gå fra hverandre. Det er heller slik at snart er det ikke mulig å se forskjell på statsrådene fra Frp og Høyre. V-genserne er de samme.
Likevel, Per Sandberg er der, som frispiller utenfor regjeringen. Men Erna Solberg kjenner etter hvert lusa på gangen.