Historier om artige naturopplevelser ryr ut av de fire søsknene på gården Myra i Flatanger. De er 26, 20, 18 og 12 år. Hele livet har de ferdes i Innvordfjellet. De har jaktet og fisket, plukket bær og sopp, gått på ski og skøyter, badet og teltet eller bare gått på tur og nytt naturen. De kjenner hver en krik og krok på fjellet, hver en knaus og vann, og dyre- og fuglelivet.

- Vi blir trist og lei når vi snakker om det.

«Det» er vindkraftverket med opp til 30 vindturbiner som skal komme like i nærheten av der Ingrid (26), Ida (20), Hanne (18) og Håvard (12) Myren bor.

- Ikke alle ser verdien i naturen

Zephyr heter selskapet som skal bygge det, Norge vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon og Olje- og energidepartementet (OED) har avvist alle klager og stadfestet konsesjonen. Fjellet som Myren-ungene kjenner så godt, kommer til å bli kraftig forandret når det er sprengt ned og fylt opp mellom knausene og de mange vannene for å gi plass til veier og turbinplasser. Omtrent hvert eneste av turmålene deres kommer i umiddelbar nærhet av 90 meter høye turbintårn toppet av rotorblader på 136 meter i diameter. Men de har aldri fått gitt uttrykk for hva de synes.

I 2006 da Zephyr holdt det første informasjonsmøtet i Flatanger og inngikk avtaler med grunneierne, var de henholdsvis 14, 8 og 6 år, og Håvard ennå ikke født.

Håvard (12) var ennå ikke født da Zephyr inngikk avtaler med grunneierne om å få ta fjellet til vindkraftverk. - Jeg er skremt av hvor stort det er. Vindkraftverket betyr temmelig store inngrep. Innvordfjellet er ikke stort. Fra gården vår til Sitter på andre siden av fjellet, tar det bare to-tre timer å gå, sier Hanne (18).

Da vindkraftprosjektet ble sendt på høring i 2010, var de 18, 12, 10 og 4 år gamle. Da Flatanger kommune våren 2014 anbefalte at det ble gitt konsesjon for vindkraftverket, var de 22, 16, 14 og 8 år gamle.

- De som styrer har tatt beslutninger som går ut over vår framtid. Men vi har ikke hatt en stemme i saken. Vi har ikke fått si hva vi mener, sier Myren-søsknene.

De forteller om hva fjellet betyr for dem. De forteller historier. Om da Ida i fjor høst skjøt sin første elg i lia oppunder fjellet.

Og da Hanne felte en hjort. Om Håvard som ingen trodde på da han kom hjem med en laks på 3,5 kilo som han sa han hadde fisket i Renndalsvatnet, for det skulle ikke være mulig. Men det var sant. Laksen hadde gått opp da det var mye vann i den lille elva som forbinder sjøen og vatnet.

Søsknene har hemmelige molteplasser og plukker blåbær og tyttebær. Håvard er også en god ørretfisker og liker å se etter spor, både etter fugl, røyskatt, elg og andre dyr. De bruker Innvordfjellet hele året, også om vinteren på ski og skøyter.

- Ikke alle ser verdien i naturen. Men for oss er den viktig, sier Ida.

Planlegger å bo på «Vorda»

Hun er i ferd med å utdanne seg til sykepleier slik at hun kan bo på Utvorda selv om hun jobber på Lauvsnes eller i Namsos.

- Det er på Innvordfjellet vi ferdes. Det er på grunn av fjellet og naturen vi vil bo her, sier Hanne.

Hun er akkurat ferdig på Olav Duun videregående skole hvor hun har gått idrettsfaglinja.

Ingrid er lærer og valget av yrke var gjennomtenkt.

- Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville bo på Utvorda og valgte utdannelse som gjorde at jeg kunne finne jobb her, sier hun.

Hun og samboeren har lenge hatt planer om å bygge hus på Utvorda. Men nå er de usikker.

- Å bygge hus er en omfattende og kostbar prosess. Det er ikke her som i byen, vi vil ikke få igjen det vi har investert dersom vi må selge igjen.

- På nesten hver eneste topp vil det komme en vindturbin. Også på Botnklumpen, den fineste utsiktsplassen jeg vet. Derfra er det fri utsikt over havet og du kan se Namsos mot nord og Lauvsnes mot sør. Vi går på fjellet for å finne ro, det kan vi ikke etter at turbinene er kommet opp, sier Ida.

- Skremt av størrelsen

- Jeg er skremt av hvor stort det er. Vindkraftverket betyr temmelig store inngrep. Hvis man bare holder seg til veiene rundt her, kan man få inntrykk av at fjellet er stort. Men det er det ikke. Fra gården vår til Sitter på andre siden av fjellet, tar det bare to-tre timer å gå, sier Hanne.

Utbyggeren har ennå ikke lagt fram en detaljplan, men det som ble søkt om omfatter 11 kvadratkilometer av et fjellområde der mesteparten ligger i Flatanger og en mindre del over grensa til Namdalseid. Møllene kommer til å være synlig fra alle mulige kanter både på nært og fjernt hold, viser visualiseringene som er laget. I luftlinje vil den nærmeste vindturbinen ligge bare rundt 500 meter fra hjemgården til Myren-søsknene.

Hanne sier hun er klar over at ikke alle ser på vindkraftverket slik hun gjør, at mange mener vi har nok natur å ta av i Norge og at vindmøller er et fascinerende syn.

Søsknene skulle ønske utbyggeren og myndighetene tok det litt med ro og avventet den teknologiske utviklingen slik at vindturbinene kan legges til havs i stedet for i urørt norsk natur.

I mars da nyheten om at OED hadde godkjent Innvordfjellet-planen kom, skrev Ida et innlegg på Facebook etter å ha sett oppslaget i Namdalsavisa med tittelen «Gla’sak for kommunene».

«Trur det finnes forskjellige meininga på kor vidt det her e ein gladsak eller itj. På torsdan vart det vedtatt at den aller finaste plassn æ veit om ska bli omgjort te ny vindmøllepark. Mine politiske holdninga e i utgangspunktet positiv og innferstått med at vindkraft og fornybar energi e framtida. Men med dagens teknologi villa det i mine øya vorri meir framtidsrætta og fornuftig å bruk pængan te å led og utvikkel nye vindmølla som kan plasseres i havet. Min stæmme bli liten oppi det heile, men æ trur itj æ e alein om å synes at folkets meininga i bygda burda tælt meir. Som patriot fer heimplassn min har æ alltid vorri bæstæmt på at æ ska fløtt heim te Vola, men no e æ faktisk itj så sekker længer.»

Vindkraftverket har blitt mye diskutert i Myren-familien. Fra venstre Ingrid, Ida og Hanne.

- Vi har diskutert mye her hjemme. Ingen kan si at de er mot fornybar energi. Men å beslaglegge så store områder urørt natur til vindkraftverk er drastisk. Når veger og turbinplasser er opparbeidet, vil de være der for alltid, sier Ingrid.

- Kunne nesten ikke fatte at det var mulig

Da nyheten om den endelige avgjørelsen kom, ble de litt paff.

- Vi hadde ikke tatt planene skikkelig inn over oss. Det er gått mange år siden de ble lansert, og vi tenkte vel som flere andre at det ikke ble noe av. Men plutselig var dagen der. Vi kunne nesten ikke fatte at det var mulig.

Søsknene er ikke bare lei seg for å miste fjellet, men også bekymret for hva det vil bety for bygdas framtid.

- Når turbinene kommer med støy og skyggekast, vil det ikke bli så attraktivt å bo her. For folk uten tilknytning til stedet vil det sitte langt inne å bosette seg her etter at turbinene kommet, sier Ingrid.

Faren av en annen oppfatning

Beate, søsknenes mor, støtter i all hovedsak ungene sine. Hun og faren Nils er de eneste av de 15 grunneierne som ikke har inngått avtale med utbyggeren. Den økonomiske kompensasjonen var for liten, synes de.

Samtidig er familien delt. Faren Nils Myren sitter i kommunestyret og støtter vindkraftplanene på grunn av aktiviteten og inntektene prosjektet vil bety for kommunen. Flatanger kommune har i flere år hatt en anstrengt økonomi, sier han.

- Det kan nok gå varmt for seg ved middagsbordet, men vi respekterer hverandre. Jeg skjønner ungenes skepsis. Det er bra at de er samfunnsengasjert, sier Nils.

Zephyr har overfor kommunen antydet at driften av kraftverket kan bety seks-åtte årsverk, og kommunen har beregnet årlige inntekter på seks-syv millioner i eiendomsskatt.

At det er kjærkomment for kommunen, har søsknene forståelse for.

- Mange tenker at det ikke er noen vits i å protestere, at det er håpløst siden det nå er vedtatt. Vi også. Vi har fundert mye på hva vi kan gjøre. Vi er i alle fall kommet fram til at det er galt å ikke si noe. Vi må kunne vise at vi ikke synes det er greit, sier Hanne.

- Vi tenker ikke bare på oss selv, men også på neste generasjon – de ungene vi måtte få. Vi skulle gjerne villet vise dem den flotte naturen vi er vokst opp i. Med turbinene blir det ikke det samme, sier Ida.

- Vi håper tida jobber for oss, vi håper på ny teknologi som gjør vindkraft til havs mer lønnsomt. Vi håper vindkraftverket ikke blir noe av, sier søsknene.

Innvordfjellet vindkraftverk

- Ligger i Flatanger og Namdalseid kommuner.

- Planlagt ferdigstilt i 2021.

- Vil få opptil 30 vindmøller innenfor et område på 11 kvadratkilometer.

- I konsekvensutredningen betegnes landskapet som oppbrutt og småkupert. - Sårbarheten for inngrep fra vindkraftutbyggingen vil være meget stor, og vegframføring i slikt terreng medfører mange store og små skjæringer og fyllinger i fjell og løsmasser, heter det i utredningen.

- Utbygger er selskapet Zephyr som eies av energiprodusentene Østfold Energi AS, Vardar AS og EB Kraftproduksjon AS.

- Zephyr startet forhandlinger med grunneierne allerede i 2006, og inngikk avtale med 14 av 15 av dem om enerett til å anlegge og drifte vindkraftverk på Innvordfjellet dersom konsesjon ble gitt.

- Zephyr har vindkraftprosjekter også andre steder: Tellenes i Sokndal og Lund kommuner i Rogaland med 50 vindturbiner, Guleslettene i Bremanger og Flora kommuner i Sogn og Fjordane med 47 turbiner, samt Dalsbotnfjellet i Gulen kommune i Sogn og Fjordane med 45 turbiner.