Avfallet blir råstoff for biogassfabrikken Ecopro AS i Verdal. Det skal sorteres ut omkring ett tonn i uka.

– Vi ønsker å sortere ut en større andel av den totale avfallsmengden som skapes ved NTNU, og slå et slag for miljøet, sier miljørådgiver Ottar Michelsen ved NTNU.

Et par tusen tonn avfall av ulike typer skapes årlig ved NTNU. Omkring halvparten sorteres ut, resten leveres til forbrenning. Hittil har alt matavfall havnet i ovnene ved Statkrafts varmesentral på Heimdal, sammen med det øvrige restavfallet fra NTNU.

– Vi har en ambisjon om å øke sorteringsgraden på avfallet som skapes ved NTNU til 85 prosent. Dette klarer vi ikke uten å starte med utsortering av matavfallet, sier Michelsen.

Seks kantiner

NTNU har satt ut egne beholdere for matavfall ved seks kantiner.

– Vi starter forsiktig med å sortere ut produksjonsavfallet på kjøkkenet ved de største kantinene. Men vi ønsker å utvide sorteringen etter hvert som vi høster erfaringer, sier prosessleder Wenche Karlseng ved NTNUs driftsavdeling.

Karlseng vet foreløpig ikke nøyaktig hvor store avfallsmengder som vil bli samlet inn, men anslår mengden fra de seks kantinene til ca. ett tonn i uka. Avfallet skal fraktes med NTNUs egen søppelbil til transport- og avfallsselskapet Westgaard i Stjørdal til mellomlagring. Firmaets biler skal frakte avfallet til biogassfabrikken Ecopro AS i Verdal.

– Mengden utsortert matavfall vil øke betydelig når ordningen utvides til å omfatte studentene og de ansatte samt flere utsalgssteder. Omkring 25 000 personer har sitt daglige virke ved NTNU, og mange spiser ett eller flere måltider ved en av kantinene. Det produseres derfor mye matavfall som vi ønsker å utnytte, sier Karlseng.

Sorteringen betyr økte kostnader. Leveranse av matavfall koster NTNU ca. 1200 kroner per tonn mens det koster ca. 800 kroner å levere ett tonn restavfall.

– Driftsavdelingen ved NTNU er villig til å ta de økte kostnadene for å få gjennomført sorteringen, sier Karlseng.

Drivstoff for busser

Ecopro AS i Verdal tar imot matavfall og organisk slam fra renseanlegg samt en del fisk- og slakteavfall fra Trøndelag og Helgeland. Avfallet gjenvinnes til gjødsel for landbruket og til biogass som benyttes til produksjon av elektrisk kraft. Den selges til det offentlige strømnettet.

Fabrikken ser nå på muligheten til å oppgradere biogass som produseres i anlegget til bruk i gassbusser og andre kjøretøyer.

– Vi har kommet langt i dette arbeidet, og håper å kunne være på markedet med biogass av kjøretøykvalitet neste år, sier daglig leder Tore Fløan.

Dekker behov

Matavfall representerer en stor energiressurs.

– Hvis man bruker matavfallet fra alle innbyggere i Midt-Norge til produksjon av biogass, ville det være nok til å drive gassbussene i Trondheim i et helt år. Biogassen erstatter fossil energi, og reduserer forurensning og utslipp av klimagasser, sier Fløan.

I forbrenningsovner gir matavfall energi til fjernvarmenettet. Men næringsinnholdet i matavfallet blir ikke utnyttet ved forbrenning, påpeker Fløan.

– Vi tar imot utsortert matavfall fra omkring 220 000 personer i vår region. På basis av avfallet leverer vi blant annet 12 000 tonn organisk gjødsel årlig til landbruket. Slik føres næringsstoffene i avfallet tilbake til jorda i et kretsløp, sier Fløan.

foto
Sorterer: Astrid Gjønvik Faaren er kantineleder ved SiT kafe Realfag, en av de seks kantinene ved NTNU som har begynt å sortere matavfall. Foto: Nils H. Toldnes