Tvilen vil alltid være til stede, særlig når det handler om å forstå og forklare den kriminelles psyke. Etter at begge sakkyndigrapportene nå er rettslig behandlet, er konklusjonen som før: Diagnosene står mot hverandre. Terroristen er både utilregnelig og tilregnelig. Det var ikke mulig å presse frem noen fasit. De to psykiaterne som ble eksaminert i går finner ikke tegn til psykosen de to første sakkyndige fastholder. Derfor må retten leve med tvilen, og forholde seg til den. Dermed er ansvaret plassert nøyaktig der det skal være.
Det er påfallende i hvor stor grad juristene forsøker å lene seg på psykiatrien. Gjennom fire lange rettsdager er de sakkyndige til de grader blitt kjørt på alle tenkelige og utenkelig detaljer knyttet til diagnosene. Det kan gi inntrykk av en juridisk ansvarsfraskrivelse, men er nok også en nødvendig og nyttig prosess mot prosedyrer og senere dom. Likevel er det underlig å se at sakkyndige som bare skal gi retten råd og veiledning, blir satt til veggs som om de satt på tiltalebanken. Tilsvarende prosesser er vel sakkyndige aldri før blitt utsatt for.
Resultatet er nesten tilbake til start. For begge sakkyndigteamene fastholder sine konklusjoner. Men det er en forskjell: Psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen har tatt sjansen på dialog, faglig tvil, ydmykhet og åpenhet om svakhetene deres erklæring har. Det er dristig innenfor en juridisk ramme som alltid jakter på klare svar, noe retten absolutt fikk da de første sakkyndige, Synne Sørheim og Torgeir Husby, forklarte seg før helgen. De var overhodet ikke i tvil og er det fortsatt ikke. De to siste sakkyndige er minst like tindrende klare i avvisningen av den første erklæringen. De finner ikke spor av psykose, det avgjørende punktet for å bli erklært strafferettslig utilregnelig.
Terrorsaken er ikke et seminar om tilregnelighet og psykiatri. Det er blodig alvor av verste slag etter krigen, med pårørende over hele landet, noe som betinger en dom folk flest kan forstå. Det er et poeng som aktoratet påpekte på vei ut av tingretten i går ettermiddag. Men aktoratet må ikke tro at det bare handler om en pedagogisk lettfattelig prosedyre. Det er blant annet den allmenne rettsfølelsen som skal ivaretas, og som var grunnlaget for at retten oppnevnte nye sakkyndige. Aktoratet var imot at det skjedde, men har siden vist forståelse.
Gårsdagens eksaminering fra aktoratets side av Tørrissen og Aspaas (de to nye), kan tolkes som mer oppklarende og utfyllende, enn konfronterende, slik det var mot de to første. Mange spørsmål i går var åpne og vanskelige, og mange svar var drøftende. På flere punkter reiste de to sakkyndige ny tvil rundt sin egen diagnose, men var meget presise på at de fastholder personlighetsforstyrrelser og avviser bestemt psykosen. Først og fremst mener de terroristen lider av narsissistisk personlighetsforstyrrelse, og mener kriteriene er innfridd. I tillegg mener de å kunne konstatere noen dyssosiale personlighetstrekk.
Den søkende stilen de to siste psykiaterne har, gir troverdighet og synes befriende innenfor et fag som ikke har fasiten, men har fremstått som dommere uten kappe. Etter mer enn ni uker i retten, er det etablert en klar forståelse av at Anders Behring Breivik ikke passer inn i systemene psykiatrien har til disposisjon.
Terrorsaken har utviklet seg i en retning som angir straff. Men ingen vet hvordan tvilen blir tolket.