– Vi har erfart at kiropraktikk kan gjøre små underverker for dyra, og vi har benyttet det både på «Sprudle» og hesten vår.

Det sier matmor Marianne Skaug, som sammen med mannen Robin behandler sine firbente venner som selvskrevne familiemedlemmer med all den omsorg som følger med det.

Vi bruker stadig mer på våre kjæledyr. Ifølge analyseselskapet Euromonitor spanderte vi i fjor 2,3 milliarder kroner på dyrene våre. Det er en økning på 70 millioner kroner fra året før. Til sammen er det nesten halvannen million kjæledyr her i landet. Katter og hunder utgjør over én million av dette.

Kostnader ikke et tema

Den 12 år gamle vorstehtispa «Sprudle» har gjennom en periode vært gjennom et behandlingsopplegg med kiropraktik ved Røros dyreklinikk.

– Vi har alltid hatt hunder i vår familie, og hvor mye det koster å sørge for at dyrene har det godt, har aldri vært noe tema. Men om vi kommer til et punkt hvor hunden uansett ikke kan leve uten plager, blir situasjonen en annen, forteller Skaug.

Adferdsrådgiver Marit Kjellmark opplyser at det ikke er uvanlig at folk i løpet av ett år kan bruke opptil 60 000 kroner på veterinærtjenester til kjæledyrene sine.

– Men her hos oss er det sjelden at vi er i nærheten av slike nivåer. Vi forsøker tvert imot å bidra til at eierne inntar et mest mulig jordnært forhold til dyra sine. Deres velferd må gå foran menneskelige følelser og affeksjoner, og det går alltid en grense for når et dyr ikke lenger har det godt, sier Kjellmark.

Firbeinte på behandlingsbenken

Veterinærene Marit Ose og nyutdannede Pia M. Køteles blant de få her i landet som kan tilby kiropraktikk som ledd i rehabilitering av muskel- og skjelettplager hos hunder og andre små og store firbente.

– Behandlingsformen er et godt og viktig supplement til veterinærmedisin i forbindelse med en rekke problemstillinger, sier Marit Ose.

Hun forklarer at ved kiropraktisk behandling er tilnærmingen til dyret helhetlig og at man undersøker og behandler underliggende årsaker til smerte og sykdom.

– Enkelt forklart kan vi si at det handler om å gjenopprette best mulig forbindelse mellom muskler og hjerne, så systemet kan fungerer optimalt, sier Ose.

Gjenoppretter kontakt

Hun har lært seg en bedre forbløffende teknikk, hvor hun ved hjelp av kinesiologi finner avvik i nervesystemets funksjon i forhold til ulike muskelgrupper og slik finner frem til hvor hun kan gå inn og oppjustere hjernens kontakt med musklene.

Vi ser ved selvsyn hvordan et slikt grep øyeblikkelig hjelper «Sprudle» til å få bedre kontakt med sine dovnende bakpoter. Gevinsten blir økt bevegelighet, velvære og livskvalitet.

Marianne Skaug forteller at hun i praksis opplever at «Sprudle», som i en alder av 12 år begynner å bli både stivere og svakere enn før, faktisk bygger muskler og får bedre spenst og smidighet gjennom den behandlingen hun får.

– Med styrket muskulatur og førlighet reduseres også risikoen for at hun får skader i ledd og skjelett. Det samme har vi også sett på hesten vår, som også har fått kiropraktisk behandling, sier hun.

Pasienter langveisfra

Det finnes rundt 30 veterinærer med etterutdanning i kiropraktikk på dyr, og rundt 40 humankiropraktorer og veterinærer med denne utdannelsen i landet.

– De fleste holder til i østlandsområdet, mens vi her i Trøndelag foreløpig bare er fire veterinærer som kan gi dette tilbudet. Vi er to her, mens de to andre holder til i Trondheim, hvor bare den ene behandler hunder, sier hun.

De to veterinærene på Røros opplever derfor at mange reiser langt for å få slik behandling for toppidrettshunder innen sledekjøring, jakt og agility, i tillegg til rene familiehunder. Også ridehester, hester som brukes til sprang- og dressurridning er blant pasientene.

– Kostnader ikke noe aktuelt tema

– Vi har alltid hatt hunder i vår familie, og hvor mye det koster å sørge for at dyrene har det godt har aldri vært noe tema.

Det sier Marianne Skaug, på venterommet ved Røros dyreklinikk sammen med den vorstehtispa «Sprudle».

Stive ledd og muskler

Hunden har time for en fullhelsesjekk og et behandlingsopplegg med kiropraktikk for å lette den aldrendes problemer med stive ledd og muskler som har meldt seg de siste årene.

– Selv har jeg hatt hund siden jeg var ti år, og min mann Robin har også «alltid» hatt hund. Helt inntil i fjor hadde vi tre hunder, men en av dem ble gammel og mett av dage, slik at vi nå har bare to igjen, sier Marianne.

Hunder og oldenburgere

Hun forteller at hundene brukes både i forbindelse med jakt, til trekkhunder og som blide og fornøyde turkamerater. Litt mindre aktivt nå, enn da husets datter Anniken (nå 33) og sønnen Rasmus (30) også bodde bodde hjemme.

To hester av rasen oldenburger har også delt familiens adresse på Røros i en lang årrekke. Den ene nådde livets slutt for tre år siden, mens en 25-årig vallak fortsatt nyter eiernes store omsorg og bl.a. brukes som kjørehest til glede for mange besøkende gjester som vil se seg om Bergstaden.

Utenkelig liv uten hund

–Jeg kan ikke tenke meg et liv uten hund, som humørspreder, turkamerat og familiemedlem. Jeg har også veldig lyst på en ny hund når vi en dag må ta farvel med «Sprudle». Som hundeeiere har vi ansvar for levende liv, og mine hunder skal ikke ha det ondt, sier Marianne.

I fjor vinter ble «Sprudle» påkjørt, og siden har hun vært tett fulgt opp ved klinikken, blant annet gjennom et behandlingsopplegg som inkluderer kiropraktikk.

Noen bruker store summer

– Det kommer vi til å fortsette med så lenge det er liv laga. Men om vi kommer til et punkt hvor hun uansett ikke kan leve uten plager blir situasjonen en annen, sier matmor Marianne Skaug.

Adferdsrådgiver Marit Kjellmark forteller at det ikke er uvanlig at folk i løpet av et år kan bruke helt opp til 50 000 – 60 000 kroner på veterinærtjenester for sine kjære firbente venner.

– Det går alltid en grense

– Men her hos oss er det sjelden at vi er i nærheten av slike nivåer. Vi forsøker tvert imot å bidra til at eierne inntar et mest mulig jordnært forhold til dyra sine. Deres velferd må gå foran menneskelige følelser og affeksjoner, og det går alltid en grense for når et dyr ikke lenger har det godt, sier Marit Kjellmark.

Ledd for ledd: Veterinær Pia M. Køteles sjekker hele ryggsøylen ledd for ledd. Foto: GEIR TØNSET
Endelig: «Sprudle» tusler fornøyd ut med en godbit i belønning etter endt behandling for denne gang. Foto: GEIR TØNSET