- Hvorfor i all verden er strikking blitt en farsott?

- Det handler om å sette pris på det lokale, det kortreiste, ting som ikke er masseprodusert, sier Carlos Zachrison til Bergens Tidende.

- Hvorfor er strikking kjekt?

- Det er veldig avslappende! Og sosialt, med ekte venner som du kan ta på.

- Dere har nylig gitt ut boken «30 tøfler», hva bør man vite om høstens tøffeltrender?

- Å gi tøfler til jul handler om omtanke. Gir du penger, betyr det at du ikke legger ned tid på gavene. Tøfler er kortreist hjemmekos. Folk begynner å bli lei reising, vi tror det er en mot­reaksjon mot sikkerhetskontroller og alt det nedverdigende man må gjennom for å komme om bord i et fly.

- At dere er strikkeguruer og har kommet med bok om tøfler, må vel bety at dere er Norges største tøffelhelter?

- Ja. Jeg har strikket et par kanintøfler, som jeg hadde på meg da jeg støvsuget huset på søndag. Hvis ikke det er tøffelhelt, så

- ... og likevel har en av verdens store trend­analytikere, Li Edelkoort, uttalt at dere er noe av det mest trendy på kloden?

- Vi synes vel ikke det. Eller kanskje vi er det? Vi flyttet jo ut på landsbygden allerede i 1999, og tenkte at med internett og moderne kommunikasjon kunne vi etablere bedrift hvor som helst ...

- Blir det mye strikkekrangling når man bor og jobber sammen?

- Ikke mye. Det er Arne som regjerer. Jeg må bare tilpasse meg.

- Hvor finner dere inspirasjon til nye prosjekter, nye mønstre?

- Overalt. Vi kan for eksempel bli veldig inspirert av eldre, eksentriske personer.

- Hvor mye strikker du, egentlig?

- Ikke så mye som Arne, han er verre. Han strikker to-tre julekuler før jeg har stått opp.

- Er det han som er råskinnet?

- Ja. Jeg strikker veldig sakte. Men det er jo ikke noe kappløp. Det handler om å kose seg.

- Blir dere sponset?

- Nei, redaksjonell uavhengighet er viktig, slik at vi kan bruke garntypene vi mener passer best. Vi har fått tilbud om sponsing, blant annet fra Dalegarn. Det endte opp med at vi designet for dem i stedet.

- Litt lei strikking innimellom?

- Armene kan bli litt slitne. Arne sier at hvis fingrene er stive, så er det bare å begynne på igjen neste dag. Man kjenner det litt i nakken og ryggen. Strikking og yoga burde vært et konsept.

- Føler dere litt press for å gå med strikkede klær?

- Nei, vet du hva? Vi strikker aldri til oss selv. Da vi var i Oslo nylig - jeg hadde på meg en genser med hull på albuen - gikk vi på Steen & Strøm for å kjøpe en strikkegenser. Men alt var jo mørkeblått, sort og grått! Så jeg går fremdeles rundt med hull på albuen.

- Alvorlig? Dere strikker aldri til eget bruk?

- Nei. Altså, vi har laget noen puter og pledd, og vi har jo 30 par tøfler hjemme. Det er litt rart - tingene er jo her, men vi ser ikke på dem som våre, svarer de til Bergens Tidende.

- Enkelte mener Arne & Carlos er foregangsfigurer når det gjelder å bryte kjønnsrollemønsteret?

- Det var hyggelig sagt! Vi var på Sunnmøre nettopp, der var det en gutt på åtte-ni år som satt og strikket. Det virker som om guttene ikke er så flaue over det lenger.

- Er strikking et maskulint håndverk?

- Det var det i hvert fall før. Strikking ble oppfunnet av menn, før den industrielle revolusjonen var det et mannsarbeid. William Shakespeare sin far var sokkestrikker av yrke!

- Hva har vært høydepunktet i karrieren?

- I Nederland var vi på et talkshow med tre millioner seere, og hele publikum var strikkere. Etter sendingen stormet de scenen. Det var skummelt. Da måtte livvaktene trå til. Andre høydepunkt var å ligge på bestselgerlisten med en bok om julekuler, flere uker etter jul. Og i september var vi på amazon.com sin topp-ti-liste i kategorien «house and garden».

- Så nå blir det USA-turné snart?

- Vi har akkurat vært der. Snart skal vi tilbake for å delta på Vogue Knitting Live. Det er strikke­arrangementenes Rolls-Royce.

- Til slutt, har du en herlig frekk strikke­hemmelighet å røpe?

- Ja. Vi jukser veldig mye. Vi gjør mye feil vi også. Men alt kan broderes over med maskesting.