Temperaturen har falt under nullpunktet i Tromsø mandag 24. oktober. På bakken ligger et par centimeter med snø da en melding tikker inn på telefonen til en villaeier klokken 08.45.
Mannen leier ut en hybel i huset på Mortensnes. SMS-en er fra leietageren som vil vite hvor mye han skal betale i strømregning denne måneden.
Utleieren befinner seg i Sverige denne dagen. Han registrerer meldingen og tenker at det er typisk for leieboeren. Alt var alltid i orden med ham. Aldri noe tull med betaling av husleie.
– En veldig fin fyr som gjerne hjalp til. En drømmeleieboer, forteller mannen til Aftenposten.
Litt senere forlater leieboeren hybelen i huset med full utsikt mot sjøen, flyplassen og Kvaløya. Han begynner på den knapt 15 minutter lange spaserturen over til Universitetet i Tromsø.
Men han dukker aldri opp på kontoret på Senter for fredsstudier.
I en busslomme på veien venter politiet på 37-åringen.
De tar ham med til arresten. Politiet mener han jobber for russisk etterretning.
Tok selv kontakt med professor
Mannens historie i Tromsø starter for halvannet år siden. Da blir Gunhild Hoogensen Gjørv kontaktet av mannen som oppgir at han er brasiliansk.
Hun er født i Nederland, men er oppvokst og fikk sin utdannelse i Canada. Hun er professor ved Senter for fredsstudier og er en internasjonalt anerkjent sikkerhetsforsker. Hun leder flere prosjekter i The Grey Zone forskningsgruppe. Der forskes det på hybridkrig og desinformasjon.
– Han tok kontakt med meg og var interessert i den forskningen jeg holdt på med. I Canada hadde han jobbet med maritim sikkerhet i Arktis. Fordi det han hadde jobbet med tidligere, var relevant for vår forskningsportefølje, var det aktuelt å vurdere ham.
37-åringen har en gyldig mastergrad i Canada. Og han blir anbefalt på det varmeste av folk Gjørv kjenner i Canada.
Gikk gjennom mannens faglige bakgrunn
Norges nordligste universitet får mange henvendelser og slipper inn mange utenlandske forskere. De får ikke lønn, men må selv skaffe finansiering.
– Grunnen til at vi er utsatt for det som eventuelt kan vise seg å være spionasje, handler om den geopolitiske situasjonen som UiT befinner seg i, fagmiljøene og den internasjonale kvaliteten her. Det gjør det ekstremt interessant og spennende for denne typen personer, sier rektor Dag Rune Olsen.
– Hadde vi hatt et fagmiljø som var helt uinteressant, så hadde vi ikke vært et sted for dette her, trøster han seg med i dag.
Men han understreker at universitetet gjennomgikk brasilianerens faglige bakgrunn i fjor.
– Han var veldig interessert i det arktiske og Barentshavet og ønsket å komme til oss, forteller Marcela Douglas.
Hun er leder for Senter for fredsstudier.
Hun sjekket referanser og intervjuet mannen før han ble godtatt som gjesteforsker.
– Det ble gjort et digitalt intervju for å se om han var egnet, sier hun.
– Hva slags inntrykk fikk du?
– Han var en vanlig, sulten forsker.
Inviterte han på middag
Douglas forteller at 37-åringen gled godt inn i miljøet på Senter for fredsstudier.
Planen var at mannen skulle bearbeide masteroppgaven i Canada til en artikkel som kunne publiseres og gi ham en mulighet å begynne på en doktorgrad, forteller hans nærmeste kollega, Gjørv.
– Avtalen var at han var en «intern», at han skulle jobbe gratis for å lære. Han hjalp alle. Han bar kaffe og gjorde praktiske ting, forteller professoren.
Hun var ikke av dem som hadde mest med 37-åringen å gjøre privat og sosialt.
– Bare av og til. Vi inviterte ham hjem på middag, fordi det er noe man skal gjøre.
Men blant de andre ansatte på senteret fremsto brasilianeren som sosial. Han deltok i felleslunsjer, fredagspils og andre aktiviteter.
Og da vinteren nærmet seg i fjor, hadde han glidd inn i fagmiljøet, antok senterleder Marcela Douglas.
– Jeg spurte om han likte snø, og det gjorde han. Da tenkte jeg at han kom til å trives. Han hadde godt humør og var opptatt av internasjonale spørsmål.
Meldingen på mobilen
Men mandag denne uken kom sjokket for kollegene ved Senter for fredsforskning. Plutselig kom krigen og verden veldig tett på.
Douglas kom fra et utenbys møte til senteret midt på UiT-campusen. Kollegene forteller da at politiet hadde kommet med en ransakingsordre.
– Det var alvorlig. Jeg tenkte mitt, at det sikkert handlet om feltet vi jobber med. Men det var først dagen etter, da jeg viste rundt en gruppe forskere fra Beirut og Libanon, at jeg så nyhetene og skjønte hvem og hva det gjaldt, forteller hun.
Samme kveld mellomlandet Gunhild Hoogensen Gjørv i Oslo etter en to uker lang forskningsreise. Da hun slo på mobiltelefonen på Gardermoen, dukket det opp en melding.
– PST ba meg ta kontakt. De fortalte lite, men ba meg om å møte dem i Tromsø og sa at dette ikke handlet om meg.
Det var først tirsdag, da jeg så nyheten, at jeg forsto hvem det gjaldt.
– Hvordan reagerte du?
– Jeg freaket ikke ut. Det var overraskende og noe jeg ikke forventet. Jeg ble litt lei meg. Hvorfor? Fordi jeg likte ham. Han var ikke som vi trodde. Men jeg er ikke knust, sier Gjørv.
At hun kan ha vært et spionmål, føles skuffende. Men denne paradoksale situasjonen er også en liten anerkjennelse faglig, forklarer sikkerhetsprofessoren.
– Jeg hadde virkelig ikke forventet dette. Spion?! Ah, han var ikke akkurat James Bond. Det var det som var litt skuffende.
– Men det har også gått opp for meg at forskningen jeg driver med, kan være av interesse, bør være av interesse for flere aktører. Men jeg hadde ikke tenkt at de skulle gå så langt.
37-åringen er internert i fire uker og har ikke anket avgjørelsen. Men han stiller seg helt uforstående til det han er anklaget for, ifølge forsvarer Thomas Hansen.