Mens de fleste politikere og byråkrater først fikk kjennskap til Marinteks planer om et hav¿laboratorium etter å ha lest gårsdagens Adresseavisen, har fylkesordfører Tore O. Sandvik kjent til ideen i lengre tid.
Han er så begeistret for prosjektet, at han allerede har gjort det kjent for sentrale medlemmer av regjeringen.
– Vi har presentert planene om The World Ocean Space Center for programkomiteen i Arbeiderpartiet, som ledes av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen, opplyser Sandvik, og legger til:
– Man snakker om at Gerhardsen bygde landet, men å bygge internasjonalt ledende laboratorier for tverrfaglig forskning, slik som i dette prosjektet, handler virkelig om å bygge fremtidens moderne Norge.
Og statsråd Pedersen skal ha latt seg imponere over Marinteks visjoner. om
For dyrt
Selv om han er over ørene begeistret for havlaboratoriet, har fylkesordføreren to innvendinger mot prosjektet.
– Punkt 1: Det er for dyrt. De vil aldri klare å få på plass så mye penger. Punkt 2: Det er for høyt. Det vil være dumt om diskusjonen om et så spennende prosjekt strander på en debatt om høyde, mener Sandvik.
Fylkesordføreren mener det ikke finnes noen gode grunner til at senteret trenger å være så høyt som det er planlagt i dag.
– Store deler av aktiviteten skal jo skje under havflaten. Dessuten trenger ikke kontorbygningene å være lokalisert til vanns.
En mulighet er å benytte bygningene som i dag huser Ladejarlen videregående skole, hvis det vedtas å flytte skolen. Fordelen er at lokalene er i nærheten av sjøen og havlaboratoriet.
– Det kan lages en tunnel gjennom fjellet og ned til området hvor de i sin tid bygde «Ormen Lange». Et skip som representerer den fremste skipsteknologien for tusen år siden. Slik går det en linje fra «Ormen Lange», og til fremtidens utvikling av ny offshore-teknologi, sier Sandvik.
Under samme tak
Fylkesordføreren mener det er et reelt behov for å samle all forskning om livet i havet, offshore- og skipsteknologi under samme tak.
– Spørsmålet er ikke om det bør gjøres, men hvem som gjør det. Hvis det ikke skjer i Trondheim, kommer det garantert til å skje et annet sted i verden, mener han, og legger til:
– Får vi dette til, vil det tiltrekke de beste forskerne fra hele verden. Dette er forskning som er viktig for hele kloden. Det er forsket mindre på havrommet enn på verdensrommet. Slik sett burde kanskje også FN-flagget vaie over havlaboratoriet.
Å sette planene for laboratoriet inn i en debatt om hva som skal skje på Nyhavna, mener Sandvik blir for smått.
Imøtekommende
Fungerende ordfører Knut Fagerbakke (SV) mener det er for tidlig å ta standpunkt til prosjektet The World Ocean Space Center, men sier samtidig at det er spennende tanker Marintek her presenterer.
– Det er viktig at kommunen ikke stiller seg negativ til forslaget, men om det er realiserbart, vet jeg ikke. Her må kommunen gå i dialog med Marintek, sier Fagerbakke.
Han mener det er spesielt viktig å komme miljøet i møte, siden Marintek signaliserer at det er et prosjekt i denne størrelsesorden som må til, skal de fortsatt beholde posisjonen som verdensledende innen marin forskning.
Merethe Ranum (H) kjenner ikke til prosjektet, men konstaterer at det nå er så mange spennende planer i havneområdet, og at det bare ytterligere understreker behovet for kartlegging av virksomheten i havna, for slik få et godt faktagrunnlag på bordet. Det er viktig før man skal ta stilling til enkeltprosjekter, sier hun.
Ranum mener det er viktig at kommunen har visjoner for hvilken utvikling man ønsker i havneområdet langt frem i tid.
– Prosjektet er helt nytt for oss, og det er så vidt jeg vet ikke blitt meldt inn til Forskningsrådet. De har bedt forskningsinstitusjonene om å få en liste på prosjekter de ønsker å satse på til utstyrsstrategien Verktøy for forskning, sier Kari Balke Øiseth, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet.
To årsbudsjett
Hun registrerer også at Marintek med prosjektet ønsker å bli Europas havlaboratorium. Per i dag er heller ikke EU kjent med prosjektet.
Ekspedisjonssjefen mener Marintek har et langt lerret å bleke, før prosjektet kan bli en realitet. Bare i Norge er kampen hard de ulike forskningsmiljøene imellom, for å få midler til nytt utstyr.
– Det er store beløp det her er snakk om. Ti milliarder kroner tilsvarer to årsbudsjett for Forskningsrådet, sier hun.
