For første gang i Trondheim er en skole bygd som et passivhus, et bygg med et vesentlig lavere energibruk enn dagens standard.
Den nye skolen er et pilotprosjekt i Framtidens bygg, en satsing under Framtidens byer. Passivhusstandarden merkes på både inneklimaet, strømregningen og klimagassregnskapet.
Amfiet i nyskolen ligger badet i senhøstsol. En håndverker gir gulvet en siste behandling med en pussemaskin. Prosjektleder Randi Lile og arkitekt Bård S. Solem fra Eggen Arkitekter er fornøyd med det de ser. Prosjektet er i rute til 2.mars neste år da elevene flytter inn.
- Passivhusstandarden gir et lunt bygg med godt innemiljø, sier Randi Lile.
- Det nye bygget skal bidra til å redusere klimagassutslippene i Trondheim og gi ny kunnskap om framtidsrettede og miljøvennlige bygg.
Målsettingen er å redusere klimagassutslippene ned mot 50 prosent, sier Solem, som forteller at det er lagt ned mye arbeid i å beregne klimaeffekten av ulike byggematerialer.
Beregningene viser blant annet at bruk av tre i stedet for betong i de tyngste elementene , noe som er vanlig i denne typen bygg, reduserer Co2-utslippene med over 40 prosent.
Selv om den nye skolen har et større areal enn den gamle skolen, 8600 kvadratmeter mot 7400 kvadratmeter, kommer skolen til å få cirka 1,5 millioner kroner mindre i årlige strømutgifter. Energiforbruket blir på 66 kWh per kvadratmeter mot 270 kWh ved den gamle skolen. Energiforbruket er også under dagens krav på 120 kWh.
Grunnvann fra 200 meter
Deler av skolens energi produseres produseres ved hjelp av en bergvarmepumpe som henter varme fra ti brønner 200 meter under bakken.
Varmen brukes til oppvarming på kalde dager og til å sikre en stabil og kjølig temperatur om sommeren. Bygningene er også plassert slik i terrenget at dagslyset blir utnyttet best mulig samtidig som man slipper omfattende blending av sollyset og tap av utsikt.
Bygd av massivtre
- Det største særpreget med skolen er den utstrakte bruken av trematerialer. De tunge bærekonstruksjonene og innvendige vegger er i stor grad utført i massivtre og limtre, mens det utvendig er benyttet kledning av sentvoksende malmfuru.
Treoverflatene bidrar til å regulere inneklimaet og gir en god akustikk og atmosfære.
Fordelen med malmfuru utvendig er at treet ikke trenger vedlikehold. Det er lyst når det monteres, men gråner jevnt over tid og inneholder ingen kjemikalier eller maling, påpeker Solem.
Et annet grønt preg ved skolen er et regnbed på om lag 300 kvadratmeter. Regnbedet, som skal hindre oversvømmelser, samler regnvann fra tak og andre overflater og leder vannet til et plantebed.
Deretter renner vannet videre til et fordrøyningsbasseng utformet som en dam. Vannivået i dammen er bare ti centimeter, men virker likevel effektivt på dager med store nedbørmengder.
Flerbrukshall
Det nye skoleanlegget, som har plass til 630 elever samt 20 barn i senter for barn med autisme på en egen avdeling av skolen, rommer også en flerbrukshall som skal brukes av elevene på dagtid og disponeres av idrettskretsen på kveldstid.
Hallen rommer en håndballbane og kan også brukes til volleyball, basketball og andre typer trening.
- Også kantinen med tilstøtende lokaler i aulaen, musikkrom, personal- og møterom er tilrettelagt for bruk på kveldstid og i helgene.
Vi håper at skolen kan bli en attraktiv arena for både korps, idrettslag og andre leietakere til kafévirksomhet og ulike typer arrangementer, sier Lile.
