Nav har igjen fått kjørt seg. Denne uken var arbeids- og velferdsetaten for andre gang på to måneder tema for åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Ofte skyldes det mangel på penger når offentlige tjenester er for dårlige og burde vært bedre. Er det noe Nav ikke kan klage på, er det tilgangen på penger. Siden starten i 2006 har etaten brukt tett innpå ti milliarder kroner på eksterne konsulenter. Tre av milliardene har til alt overmål gått til ett konsulentselskap.
På tross av at pengene har rent ut, eller kanskje nettopp derfor(?), har Nav vært nødt til å melde om den ene IT-fiaskoen etter den andre, overskridelser, prosjekter på ville veier og sjefer som må gå. Det mest alvorlige sies det lite om: At tjenestene ikke blir så gode som de kunne og burde ha vært.
Er det ingen gladhistorier om informasjons- og kommunikasjonsteknologi i offentlig sektor? Jo, mange. Den ene heter Skatteetaten. Skatteetaten kunne vært Nav. Kunne vært like utskjelt, skandalisert og drevet fra skanse til skanse. Men der Nav er en fiasko, er Skatteetaten en suksess.
Skatteetaten leverer automatiserte og digitaliserte tjenester som vi skattebetalere har adoptert og er snare med å ta som en selvfølge. Skatteetatens digitale suksess sparer tid og penger for det offentlige, for næringslivet og for privatpersoner. Skattens suksess har riktignok skapt fiasko for privatpersoners kunnskap og oppmerksomhet om egen økonomi, men det er en annen sak.
Av store statsetater er Skatteetaten nokså ensom i sin digitale vellykkethet. I helsevesenet skjer kommunikasjon fortsatt via telefaks. IT-problemene i helsesektoren er godt kjent. Det er mindre oppmerksomhet om at offentlig sektors problematiske forhold til digitale signaler er i ferd med å bli en demokratisk og kriminalpolitisk skandale.
I 2005 vedtok Stortinget ny straffelov. Den skulle erstatte straffeloven fra 1902, men ennå i dag, ti år senere, er det i all hovedsak straffeloven av 1902 som fortsatt gjelder. Årsak: Stortinget aksepterte at den nye loven skal tre i kraft først når politi og domstoler har fått nye IT-systemer. Har de fått nye systemer? Nei. Ligger de an til å få det i overskuelig fremtid? Nei.
Det er et demokratisk problem at en lovendring i Stortinget kan bli «sabotert» i årevis. Det er et kriminalpolitisk problem at viktige deler av straffesystemet i dag praktiseres på andre måter enn det som er vedtatt. Ny straffelov var vedtatt seks år før 22. juli-terroren i 2011. Med den nye loven kunne Anders Behring Breivik blitt dømt for terrorisme og ilagt 30 års fengsel. På grunn av et nytt IT-system som fortsatt er helt i det blå, ble han dømt for drap og forvaring etter 1902-loven.
Justisminister Anders Anundsen (Frp) er utålmodig. Men det er ikke alltid nok med vilje og stor handlekraft. Det vet en minister som sliter med en viss mulla. Anundsen krevde for ett år siden at straffeloven fra 2005 skal tre i kraft sommeren 2015.
Det gjenstår å se hvem som vinner. En viljesterk justisminister, eller det statlige IT-spøkelset.