Mellom 2012 og i år er det utført rundt tolv åpningsinngrep i året, viser tall St. Olavs Hospital har hentet ut for Adresseavisen.
Fra 2004 og 2011 var det rundt elleve pasienter per år. Alle de opererte ble kjønnslemlestet i hjemlandet før de kom til Norge. Sykehuset kjenner ikke til noen tilfeller av omskjæring som har skjedd etter at kvinnene flyttet til Norge.
Bystyrepolitiker for Høyre, Ismail Muhyadin, sier imidlertid følgende:
- Jeg hører fortsatt om enkelteksempler på norsksomaliere i Trondheim som sender kvinner eller barn til hjemlandet for omskjæring, men det skjer ikke så mye som før. Det er en lang tradisjon, som er vanskelig å snu. Nå som det er kommet en ny flyktningstrøm til Norge, blir forebygging enda viktigere.
Operert barn på 12 år
De som opereres, er i hovedsak kvinner med bakgrunn fra Somalia, Eritrea og Etiopia. De siste fem årene har antallet kvinner fra disse landene nesten doblet seg i Trondheim – fra rundt 900 til nesten 1800. Det er den eritreiske befolkningen som vokser klart raskest, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
- En mulig årsak til at vi ikke har sett stor økning i åpningsinngrep, kan være at de som kommer nå har mindre omfattende omskjæringer, sier overlege Cecilie Hagemann ved Kvinneklinikken ved St. Olavs.
Pasientgruppen inkluderer barn ned i 12-årsalderen og kvinner opp mot 50 år. Inngrepet gjøres stort sett som dagkirurgi, med og uten narkose. I hovedsak åpnes kvinner fordi de skal føde barn. Noen henvises fordi de ikke klarer å gjennomføre samleie. Pasientene er ulike:
- Jeg har hatt noen 13-14-åringer som ikke har ønsket å bli åpnet. De vil vente med det til myndighetsalder eller til de er gift. Det er få av dem som kommer hit, som ser på det som veldig dramatisk å være omskåret, men det er noen unntak. Vi har hatt noen få kvinner over 16 år som kommer hit uten at foreldrene vet om det, forteller Hagemann.
De siste årene har Hagemann opplevd at flere av kvinnene har med seg partner.
- Jeg synes det er mer åpenhet rundt dette nå, det virker mindre tabubelagt også for pasientene. Men dette avhenger av hvor lenge de har bodd i Norge og om de er utdannet. Samtidig er det påfallende at noen av jentene aldri har snakket med foreldrene sine om det. De ble kanskje omskåret da de var nyfødt eller to år gamle. De vet egentlig ikke hva som har skjedd, de har bare sett det i speilet, men aldri snakket om det.
Politiet om æresvold: - Sakene er alvorligere, situasjonene skarpere (Pluss)
Handler om sosial aksept
Ved Ressurssenter for vold og traumatisk stress (RVTS) på Øya i Trondheim sitter jordmor og rådgiver Justina Amidu. Hun har arbeidet med tematikken i en årrekke og hennes rolle er blant annet å kurse de i førstelinjen, som helsesøstre.
- Det handler om å kontrollere kvinners og jenters seksualitet. For foreldrene handler det om god oppdragelse, om at jenta skal bli sosialt akseptert og at hun skal kunne gifte seg. Vi har tilfeller her fra Trondheim hvor mor selv er omskåret, og har hatt smerter og komplikasjoner, men hvor hun likevel ikke ønsker at døtrene skal åpnes kirurgisk. En jente som er omskåret, lukket, symboliserer at hun kommer fra en familie med status. Hun er ren, forklarer Amidu.
- En ung kvinne sa en gang til meg at hun var lei seg for at foreldrene hennes hadde gjort det mot henne, men hun skjønte at de måtte det, for at hun skulle bli akseptert.
Amidu forteller at kvinner kan få en attest som viser at åpningsinngrepet gjøres av helsemessige årsaker.
- Den kan de vise til den fremtidige ektemannen for å bevise: «Jeg har ikke åpnet meg fordi jeg er en dårlig kvinne, men fordi jeg har helseplager.»
Hagemann sier attestene kan lages på individuell oppfordring.
- Jeg tror jeg har gjort det én gang, for lenge siden. Slike ting kan det være lettere å snakke med en helsesøster om enn en lege, sier Hagemann.
Amidu underviser av og til kvinner i gruppetimer. En gang tok en kvinne ordet og fortalte om komplikasjoner og smerte.
- Jeg fortalte henne om muligheten for å opereres. Hun sa at hun hadde fått salve på sykehuset, og at hun var usikker på om hun ville åpnes selv om mannen hennes sa at det var greit. Det viser hvor langt inne det sitter for noen, sier Amidu.
Hun sier vanlige plager er langvarig eller problematisk vannlating, smerter/ubehag i underlivet, problemer knyttet til menstruasjon, smerter ved samleie, urinveisinfeksjon og fødselskomplikasjoner.
- Lukkede miljøer
Verken sykehuset eller RVTS kjenner til konkrete eksempler på at barn eller kvinner fra vår region sendes til hjemlandet for kjønnslemlestelse:
- Det er vanskelig å vite om det likevel skjer, for dette er veldig lukkede miljøer, sier Amidu.
Diamond Hussain, som representerer Somalisk velferdsforening, sier norsksomaliere nå får mange kurs:
- For ti år siden så hendte det at noen ble sendt til hjemlandet, men de siste årene har miljøet blitt kurset og fått god opplæring. Så nå tror jeg ikke det skjer lenger. Når somaliere reiser på ferie hjem, så kan barna bli undersøkt av helsesøstre når de kommer tilbake. Systemet fungerer bra, og jeg tror det har hjulpet mange kvinner og barn.
- Trolig få
Ragnhild Elise B. Johansen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i Oslo har forsket på kjønnslemlestelse siden 1996. Hun sier det trolig er få jenter og kvinner som sendes fra Norge til utlandet for å bli omskåret.
- Vi tror at dette skjer relativt sjelden, men vi vet veldig lite om de konkrete sakene. Hvis dette skjer, er det viktig å få vite mer om omstendighetene rundt slik at man kan jobbe mer aktivt forebyggende og treffe de som er utsatt, sier Johansen.
Johansen forsker for tiden på sammenhengen mellom slike operasjoner og holdningsendringer i målgruppen.
- Det er viktig å utrede helsetilbudet til dem som er utsatt, og se om et godt helsetilbud til kvinnene også kan bidra til å endre holdninger og praksis i miljøene.
