Ulrik Imtiaz Rolfsen lager dokumentarfilm om en av landets mest kontroversielle personer, Ubaydullah Hussain og et ekstremt islamististmiljø i Norge. Politiets sikkerhetstjeneste kom på døra og tok filmopptakene.

Hvorfor skaper det oppstandelse i Presse-Norge?

–Grunnen til at protestene har vært så brede og sterke er at det knapt har skjedd før at politiet har gått inn og beslaglagt upublisert materiale. De har tråkket over en åpenbar grense. Beviset på det, er alt som har skjedd i ettertid. Når PST sier at Rolfsen som filmskaper ikke kan påberope seg kildevern, og at det går 12 timer før de formidler at de ikke har sett på materialet.

Hvilke sammenlignbare tilfeller har vi?

–Statlig politikontroll av mediene er ikke uvanlig i andre land som ikke ligger demokratisk nær Norge ... Her til lands har du «Ikkevold-saken». (Politiet foretok razzia i redaksjonslokalene til avisen Ikkevold, samt i hjemmene til 12 redaksjonsmedlemmer i oktober 1983. Retten mente avisa gjorde seg skyldige i å spre forsvarshemmeligheter. Journ.anm.) Det er bare dager siden det var en markering utenfor Stortinget hvor denne saken var aktuell, det viser hvor prinsipielt viktig det er og illustrerer hvorfor vi reagerer så skarpt.

Hva er kildevern og hvorfor er denne anonymiteten og fortroligheten viktig?

–Mange mennesker har historier, kunnskap og informasjon som vi tror og mener er viktig at kommer frem. De må kunne gå til en journalist eller filmskaper uten å frykte noe. Snowden gikk til The Guardian for å få en redaksjonell vurdering av graderte opplysninger om det amerikanske etterretningsprogrammet.. Når kildevernet trues oppstår det vi kaller «chilling-effect», taushet basert på frykt.

På hvilken måte kan dette true demokratiet?

–Storting, regjering og domstol er naturlige bestanddeler av et demokrati. Det samme er pressefriheten ved siden av disse. Det er en katalysator. Graden av pressefrihet sier noe om graden av demokrati. Med Rolfsen-saken kommer Norge til å falle på rankingen over land med best ytringsfrihet, mener «Reportere uten grenser».

Politiet har jo gjort dette for å forhindre terror. Er ikke det god nok motivasjon?

–Norge er ikke i krig! Vi har heller ikke hørt om en konkret terrortrussel. 18-åringen som var på vei til IS-rekruttering var pågrepet. Hvis vi mener terrorfrykten trumfer grunnleggende demokratiske prinsipper i Norge, går vi en skummel utvikling i møte.

Hvor langt kan politiet gå i å kunne gjøre ransakelser i en redaksjon?

–Det skal veldig mye til. En god grunn, som fare for journalisten og redaksjonens sikkerhet. PST, som er avhengige av legitimitet, kan ikke bare gjøre sånne ting. At de skal avverge terror? Jeg trenger en bedre forklaring.

Saken handler om Ulrik Imtiaz Rolfsen, en etablert filmskaper som publiserer i store, etablerte kanaler. Det er vanskelig å argumentere mot at denne dokumentaren som er under produksjon ikke er journalistisk materiale.

Hvor går grensen for kildevernet før det er en politisak? I dine øyne?

– Pressen er ikke politiets forlengede arm. Det skulle tatt seg ut! Men akkurat slik en fotograf som kommer til et skadested vil forsøke å redde liv om det er mulig, vil en journalist varsle dersom man er kjent med planer om alvorlig kriminalitet. En slik situasjon vil skape drøfting og vurderinger i en redaksjon og redaktøren vil måtte svare for avgjørelsen. Det er ikke en slik situasjon Rolfsen står i. Han hadde ikke noe valg. Han fikk tre sivilkledde politifolk på døra.

Norsk presse er fri, uavhengig og ytringsfriheten står sterkt. Likevel er det mange som gjerne vil styre og begrense pressen. Skal Stortinget bestemme hvordan journalister skal gjøre jobben sin?

–Akkurat det spørsmålet vil jeg at folk skal ta seg en kaffekopp på og diskutere. Om de vil ha politikere som skal føle seg frem til hva pressen skal og ikke skal. Hvem på Stortinget skal sensurere for deg? Mediedebatt er viktig. Vi skal spørre om medienes prioriteringer og avkreve svar. Vi kan godt spørre redaktøren om helgens seks sider om vin og anbefalinger er noe de skal holde på med og hvordan, men at Stortinget skal bestemme sideantallet ...?

Hvordan tror du denne saken vil påvirke norsk presse fremover?

–Den blir et viktig kapittel om norsk pressefrihet. Akkurat nå håper jeg det blir et kort kapittel som viste hvor viktig det var at vi sto opp for prinsippene i en tid med frykt for IS og terror. Jeg håper og at kapittelet har noen linjer om at myndighetene selv så problemet og bidro til å løse en vanskelig situasjon.